Hei,
Så er tiden kommet da vi skal reise hjem. Men først vil jeg fortelle hva vi har opplevet de 2 siste dagene.
Her på dette hotellet er heller ikke frokosten inkludert, så vi må opp i restauranten i toppetasjen for å få frokost. Den var ikke akkurat som den på TGI Friday's hvor vi kom fra, men OK.
Det var en ting vi glemte i går da vi leverte inn bilen, Atle hadde en fjernkontroll døråpner, den hadde vi glemt å levere tilbake.
Jeg spurte i resepsjonen hvordean vi enklest kunne fikse det og svaret jeg fikk til å begynne med var at vi måtte ta en shuttle til flypassen og en shuttle til Alamo og samme turen tilbake. Men, så kom det en ny beskjed, vi skulle bare følge shuttle'en. Den ville kjøre oss til Alamo direkte og tilbake via avgangshallene. Flott service.
Så spurte vi i resepsjonen om shuttle buss til Dolphin Mall. Vi hadde hørt at det skulle gå en slik buss. Han bak kunde service skranken må også ha vært i arbeidsuken, han visste svært lite. Først sa han at vi var for sene til denne turen. Han anbefalte å kjøre selv. Så skulle han vise på kartet hvor vi skulle kjøre. Men da han sa at mallen var utenfor kartet forstod vi at dette ikke kunne gå godt. Vi viste ham hvor den lå på kartet og så begynte han å streke opp feil retning. Plutselig så en av oss at det kom en buss og spurte om det var den. Ja, det var det så vi hoppet inn og kjørte avgårde. Vanligvis er shuttle busser fra hotellet gratis, men da vi steg av ble vi bedt otm å betale 10 dollar hver. Med den biletten vi da fikk kunne vi også være med på en sight seingtur rundt byen. Det viste seg senere at det ikke holdt stikk.
Etter å ha tilbrakt halve dagen på kjøpesenteret og inntatt den absolutt dyreste lunsjen til nå, reiste Geddå og jeg tilbake til hotellet, mens de andre for til stranden.
De spiste middag i byen og vi i hotellets toppetasje.
Men, om kvelden ble det vanlig kveldsprosedyre,
Så den tredje dagen her tok vi drosje ned til stranden. Vi hadde bestilt en taxi for 5 personer, men det kom 2 små taxier, Geddå og meg i den ene og de andre 3 i den andre. Vi ble satt av på samme plassen i nærheten av selve stranden. På vei ned til stranden gikk vi i en gågate med masse butikker.
Dagen på stranden ble finere enn vi hadde håpet. Solen tittet frem og det ble en flott dag, solbrente ble vi også.
Ved halv fem tiden tok vi drosje til Hard Rock Cafe. Vi kunne ikke kjøre helt frem til restauranten. Vi måtte gå langs kaien på det de kalte Baywalk. Her var det live musikk, masse butikker og restauranter. Det var også en som som stod og tilbød publikum om å løfte og klappe på ulike dyr mot betaling. Det var blant annet pappegøyer, alligator og slange. Lene ble helt vill og ville løfte slangen. Det fikk hun ikke.
Så tok vi drosje tilbake til hotellet og utførte vanlig kveldsprosedyre.
Nå er det bare å pakke å gjøre seg klar til hjemreisen. Vi har gjennomført en flott ferietur uten noen form for problemer. Det er hele tiden meldt om mye regn og torden. Det lille vi har sett er for ingenting å regne. I natt har det visst tordnet, men det har ikke jeg hørt.
Takk til dere som har fulgt oss. Ha en fin dag,
Trudelutt
Martin
fredag 8. juni 2012
torsdag 7. juni 2012
Miami, Florida 05.06.2012
Hei.
Så tok vi farvell med Orlando, en fin og velstelt by. Gress, hekker, busker og trær var så vel friserte at vi måtte bare bli imponerte. Før vi drog fikk vi selvføgelig med oss frokosten på TGI Friday's.
Vi kjørte sørover på en bomvei og holdt god og jevn fart. Vi stoppet på et par rasteplasser underveis og den siste for å få oss litt mat. Geddå og meg kjøpte oss hver vår hamburger, mens de andre gikk på et italiensk spisested. Vi fikk vårt umiddelbart, mens de ventet i lenge og vel. Det var langt fra overfullt og vi så betejeningen stå der og henge. Tilslutt måtte vi etterlyse maten. Vi tror de hadde glemt å sette på maten for oppvarming. En av betjeningen beklaget voldsomt og de fikk med seg noen hvitløksbrød som kompensasjon.
Det var litt av et syn som møtte oss da vi gikk ut av bygningen. Rett utenfor satt det en smellfeit eldre dame og skrevte i døråpningen av en parkert bil. Hun satt med begge benene utenfor bilen så vi kunne omtrent se rett inn i store studio, om hun ikke hadde hatt en slags shorts på seg. Fettet bare hang i folder i området. Det er egentlig umulig å beskrive det godt nok. Vi skulle selvfølgelig ha tatt bilder, men turde ikke.
Vi kjørte inn i Miami og fant oss et hotell i nærheten av flyplassen. Det så flott ut fra utsiden, men er nok noe slitt og gammeldags innvendig. I resepsjonen ble vi møtt av en utrolig hyggelig mann. Han ønsket oss velkommen og begynte og skulle registrere oss. Da forstod vi at mannen, som forøvrig heter Israel, nærmest var i arbeidsuken. Han kunne nesten ingenting og måtte ha hjelp til hver minste
registrering. Men, med god hjelp av en kollega fikk vi våre nøkler og gikk opp på rommet.
Middagen denne dagen inntok vi på hotellets restaurant i toppetasjen med flott panorama utsikt over det meste av byen.
Etterpå ble det den vanlige kveldsprosedyren.
Ha en fin dag.
Trudelutt
Martin
Så tok vi farvell med Orlando, en fin og velstelt by. Gress, hekker, busker og trær var så vel friserte at vi måtte bare bli imponerte. Før vi drog fikk vi selvføgelig med oss frokosten på TGI Friday's.
Vi kjørte sørover på en bomvei og holdt god og jevn fart. Vi stoppet på et par rasteplasser underveis og den siste for å få oss litt mat. Geddå og meg kjøpte oss hver vår hamburger, mens de andre gikk på et italiensk spisested. Vi fikk vårt umiddelbart, mens de ventet i lenge og vel. Det var langt fra overfullt og vi så betejeningen stå der og henge. Tilslutt måtte vi etterlyse maten. Vi tror de hadde glemt å sette på maten for oppvarming. En av betjeningen beklaget voldsomt og de fikk med seg noen hvitløksbrød som kompensasjon.
Det var litt av et syn som møtte oss da vi gikk ut av bygningen. Rett utenfor satt det en smellfeit eldre dame og skrevte i døråpningen av en parkert bil. Hun satt med begge benene utenfor bilen så vi kunne omtrent se rett inn i store studio, om hun ikke hadde hatt en slags shorts på seg. Fettet bare hang i folder i området. Det er egentlig umulig å beskrive det godt nok. Vi skulle selvfølgelig ha tatt bilder, men turde ikke.
Vi kjørte inn i Miami og fant oss et hotell i nærheten av flyplassen. Det så flott ut fra utsiden, men er nok noe slitt og gammeldags innvendig. I resepsjonen ble vi møtt av en utrolig hyggelig mann. Han ønsket oss velkommen og begynte og skulle registrere oss. Da forstod vi at mannen, som forøvrig heter Israel, nærmest var i arbeidsuken. Han kunne nesten ingenting og måtte ha hjelp til hver minste
registrering. Men, med god hjelp av en kollega fikk vi våre nøkler og gikk opp på rommet.
Middagen denne dagen inntok vi på hotellets restaurant i toppetasjen med flott panorama utsikt over det meste av byen.
Etterpå ble det den vanlige kveldsprosedyren.
Ha en fin dag.
Trudelutt
Martin
Orlando, Florida 04.06.2012
Hei.
I dag var det dagen da Magic Kingdom i Disneyworld skulle besøkes. Etter frokosten for vi avgårde, fant rette veien og kom frem til parkeringsplassen. Der ble vi anvist parkeringsplass og hoppet på "toget" bort til inngangen. Plutselig fant Lene ut at hun hadde glemt mobilen igjen i bilen. Hun og Atle hoppet av igjen, mens vi kjørte inn til inngangen og ventet der. Det tok ikke lang tid før vi var samlet igjen.
Vi ruslet inn i parken - i nærmere 40 graders varme - gjennom sikkerhetskontrollen og gikk opp til et tog som førte oss inn i selve "byen". Først så vi en danseoppvisning. Deretter så vi en flott parade med flere av Disneys figurer iblandet flott musikk og tusenvis av tilskuere langs løypen. Deretter bar det til en teaterforestillling der vi i 5 ulike sekvenser fikk gjennomgått den tekniske utviklingen som har skjedd fra begynnelsen på 19-tallet frem til i dag. En familie var rollefigurer oppi dette. De var ikke levende, men svært godt animerte som om de var levende.
Etterpå var vi på en 3D-film med Mikke, Donald og en rekke andre De var så nær oss at vi kunne rekke ut en hånd og håndhilse. Innimellom fikk vi også en skvett med vann over oss som eksempel når Donald falt uti en dam.
Etter nok en parade hvor de fleste Disney figurene var med, selvom vi savnet flere som f. eks. bestemor Duck, onkel Skrue, Ole, Dole og Doffen, tok vi 3 ulike tog tilbake til parkeringsplassen.
Vi kjørte så tilbake til hotellet og slappet av litt før vi dro ut for å spise middag.
Om kvelden ble det samme prosedyre som vanlig.
Trudelutt
Martin
I dag var det dagen da Magic Kingdom i Disneyworld skulle besøkes. Etter frokosten for vi avgårde, fant rette veien og kom frem til parkeringsplassen. Der ble vi anvist parkeringsplass og hoppet på "toget" bort til inngangen. Plutselig fant Lene ut at hun hadde glemt mobilen igjen i bilen. Hun og Atle hoppet av igjen, mens vi kjørte inn til inngangen og ventet der. Det tok ikke lang tid før vi var samlet igjen.
Vi ruslet inn i parken - i nærmere 40 graders varme - gjennom sikkerhetskontrollen og gikk opp til et tog som førte oss inn i selve "byen". Først så vi en danseoppvisning. Deretter så vi en flott parade med flere av Disneys figurer iblandet flott musikk og tusenvis av tilskuere langs løypen. Deretter bar det til en teaterforestillling der vi i 5 ulike sekvenser fikk gjennomgått den tekniske utviklingen som har skjedd fra begynnelsen på 19-tallet frem til i dag. En familie var rollefigurer oppi dette. De var ikke levende, men svært godt animerte som om de var levende.
Etterpå var vi på en 3D-film med Mikke, Donald og en rekke andre De var så nær oss at vi kunne rekke ut en hånd og håndhilse. Innimellom fikk vi også en skvett med vann over oss som eksempel når Donald falt uti en dam.
Etter nok en parade hvor de fleste Disney figurene var med, selvom vi savnet flere som f. eks. bestemor Duck, onkel Skrue, Ole, Dole og Doffen, tok vi 3 ulike tog tilbake til parkeringsplassen.
Vi kjørte så tilbake til hotellet og slappet av litt før vi dro ut for å spise middag.
Om kvelden ble det samme prosedyre som vanlig.
Trudelutt
Martin
tirsdag 5. juni 2012
Orlando, Florida 03.06.2012
Hei,
I dag skal vi tilbringe hele dagen i Disney World. Det går ikke noen shuttle buss dit, da det er 4 separate parker bundet sammen med et internt kollektivt transport system.
De 4 er Disney's Hollywood Studios - Epcot - Magic Kingdom - Disney's Animal Kingdom.
Den første parken vi valgte var Disney's Hollywood Studios, så vi kjørte dit og parkerte. Vi hoppet ombord i et skinneløst tog som brakte oss inn i parken. De første inntrykkene er så enorme at man bare står og måper. Vi ruslet oppover gaten og gikk mer eller mindre tilfeldig inn en plass hvor temaet var filmens historie gjennom tidene. Etter et lite revy av klipp fra gamle filmer havnet vi ombord i et vognsett som brakte oss inn i historien,
Vi fikk se store dukker som forestilte mange kjente stjerner som Hunphrey Bogart og John Wayne bare for å nevne et par.
Ute igjen fant vi ut at det var vel egentlig ikke det vi var ute etter, vi hadde mer lyst å se Disney's egne figurer som Mikke, Minnie, Donald, Dolly og alle vi kjenner fra Donald bladene. Så vi gikk ned til sjøen og gikk ombord i en båt som brakte oss til Epcot.
Her er stedet hvor 11 land har hver sin paviljong blant dem Norge. Da vi gikk i land kunne vi med en gang se den Norske paviljongen på andre siden av sjøen. Det var ganske enkelt for vi kunne se en stavkirke. Det kunne jo ikke være andre enn Norge. Så vi ruslet bortover forbi flere land, blant dem Storbrittania og Canada.
I den norske paviljongen var det mange norske undommer som kom over for å jobbe der i en kort periode, kansje et år, og de var det ganske mange av. Vi satte oss ned og tok lunsjen der.
Inne i stavkirken var det en mini utstilling av nork viking historie av blant annet Eirik Raude og Olav den hellige. Altså ingen kirke. På en av bygningene det stod Malstrøm. Det var en ganske lang kø på utsiden. Vi ble litt nyskjerrig på det og spurte en av de norske ungdommene hva det var. Hun sa ikke så mye om det, men siden vi var norske loset hun oss forbi hele køen, noen privilegier måtte vi jo ha.
Så bar det ombord i et vikinge skip som brakte oss tilbake til vikingetiden igjen. Det var ganske kjekt og stilig. Etter endt tur kom vi inn i en kinosal hvor det gikk en film om Norge. Den var gått ut på dato for flere år siden så den burde vært fornyet.
Vi tok turen innom Kina. Det var noe annet det. Her var det lerret i 360 grader, rundt hele den store salen. Den filmen vi så der var mye mer proffesjonell laget og fremvist. Imponerende.
I varmen ble vi tørste og satte oss ned i Tyskland og fikk oss noe å drikke og trasket videre. Vi passerte flere land. I Frankrike så vi også en film.
Tiden flyr og i varmen blir man trøtte og slitne. Vi satte kursen mot en stor globe som var synlig over det hele. Lene og Atle tok turen, mens vi andre ventet utenfor.
Så tok vi buss tilbake for å hente bilen. Ingen Disney figurer i dag. Håper på bedre lykke i morgen.
Etter en god middag bar det tilbake til hoteller med vanlig prosedyre.
Ha en fin dag.
Trudelutt
Martin
I dag skal vi tilbringe hele dagen i Disney World. Det går ikke noen shuttle buss dit, da det er 4 separate parker bundet sammen med et internt kollektivt transport system.
De 4 er Disney's Hollywood Studios - Epcot - Magic Kingdom - Disney's Animal Kingdom.
Den første parken vi valgte var Disney's Hollywood Studios, så vi kjørte dit og parkerte. Vi hoppet ombord i et skinneløst tog som brakte oss inn i parken. De første inntrykkene er så enorme at man bare står og måper. Vi ruslet oppover gaten og gikk mer eller mindre tilfeldig inn en plass hvor temaet var filmens historie gjennom tidene. Etter et lite revy av klipp fra gamle filmer havnet vi ombord i et vognsett som brakte oss inn i historien,
Vi fikk se store dukker som forestilte mange kjente stjerner som Hunphrey Bogart og John Wayne bare for å nevne et par.
Ute igjen fant vi ut at det var vel egentlig ikke det vi var ute etter, vi hadde mer lyst å se Disney's egne figurer som Mikke, Minnie, Donald, Dolly og alle vi kjenner fra Donald bladene. Så vi gikk ned til sjøen og gikk ombord i en båt som brakte oss til Epcot.
Her er stedet hvor 11 land har hver sin paviljong blant dem Norge. Da vi gikk i land kunne vi med en gang se den Norske paviljongen på andre siden av sjøen. Det var ganske enkelt for vi kunne se en stavkirke. Det kunne jo ikke være andre enn Norge. Så vi ruslet bortover forbi flere land, blant dem Storbrittania og Canada.
I den norske paviljongen var det mange norske undommer som kom over for å jobbe der i en kort periode, kansje et år, og de var det ganske mange av. Vi satte oss ned og tok lunsjen der.
Inne i stavkirken var det en mini utstilling av nork viking historie av blant annet Eirik Raude og Olav den hellige. Altså ingen kirke. På en av bygningene det stod Malstrøm. Det var en ganske lang kø på utsiden. Vi ble litt nyskjerrig på det og spurte en av de norske ungdommene hva det var. Hun sa ikke så mye om det, men siden vi var norske loset hun oss forbi hele køen, noen privilegier måtte vi jo ha.
Så bar det ombord i et vikinge skip som brakte oss tilbake til vikingetiden igjen. Det var ganske kjekt og stilig. Etter endt tur kom vi inn i en kinosal hvor det gikk en film om Norge. Den var gått ut på dato for flere år siden så den burde vært fornyet.
Vi tok turen innom Kina. Det var noe annet det. Her var det lerret i 360 grader, rundt hele den store salen. Den filmen vi så der var mye mer proffesjonell laget og fremvist. Imponerende.
I varmen ble vi tørste og satte oss ned i Tyskland og fikk oss noe å drikke og trasket videre. Vi passerte flere land. I Frankrike så vi også en film.
Tiden flyr og i varmen blir man trøtte og slitne. Vi satte kursen mot en stor globe som var synlig over det hele. Lene og Atle tok turen, mens vi andre ventet utenfor.
Så tok vi buss tilbake for å hente bilen. Ingen Disney figurer i dag. Håper på bedre lykke i morgen.
Etter en god middag bar det tilbake til hoteller med vanlig prosedyre.
Ha en fin dag.
Trudelutt
Martin
mandag 4. juni 2012
Orlando, Florida 02.06.2012
Hei,
Dagen i dag ble for det meste en handle dag. Etter frokosten kjørte vi til et Factory Outlet senter og handlet. Det var som vanlig inn og ut av butikker og de var det mange av. Ute var det nesten for varmt og inne nesten for kaldt.
Det ble handlet en del, men det er jo begrenset hva man kan ha med på flyet.
Vi spiste lunsj før vi drog derfra.
Tilbake på hotellet bar vi inn alle pakkenellikkene og så splittet vi lag. De andre fór til Unversal igjen og inn i avdelingen for Harry Potter. Geddå og jeg ble igjen for å slappe av og pleie hovne bein.
Vi spiste middag på TGI Fridays, de andre spiste på Universal.
Da de kom tilbake ble det vanlig kveldsprosedyre.
Ha en fin dag
Trudelutt
Martin
Dagen i dag ble for det meste en handle dag. Etter frokosten kjørte vi til et Factory Outlet senter og handlet. Det var som vanlig inn og ut av butikker og de var det mange av. Ute var det nesten for varmt og inne nesten for kaldt.
Det ble handlet en del, men det er jo begrenset hva man kan ha med på flyet.
Vi spiste lunsj før vi drog derfra.
Tilbake på hotellet bar vi inn alle pakkenellikkene og så splittet vi lag. De andre fór til Unversal igjen og inn i avdelingen for Harry Potter. Geddå og jeg ble igjen for å slappe av og pleie hovne bein.
Vi spiste middag på TGI Fridays, de andre spiste på Universal.
Da de kom tilbake ble det vanlig kveldsprosedyre.
Ha en fin dag
Trudelutt
Martin
søndag 3. juni 2012
Orlando, Florida 01.06.2012
Hei,
I dag var dagen da vi skulle til Universal Studios. Vi var veldig spente. Fikk i oss frokosten på TGI Fridays og hastet til skranken hvor de solgte billetter. Det ble en langdryg sak. En familie, jeg vet ikke hvor mange de var, men de kunne ikke helt bestemme seg hva slags billetter de skulle ha. De diskuterte voldsomt så det tok lang tid før de endelig landet. Det ble billetter for den nette sum av over 4000 USD.
Vi kjøpte 2 dagers billetter og billetter med shuttle bussen.
Vel fremme fulgte vi strømmen inn i området. Ved inngangen var det en kontroll post som sjekket alt som vi bar på, ikke kroppsvisitering. Men, vi måtte legge igjen fingeravtrykk. Så bar det gjennom en overbygt bro, en form for tunnell. Selvfølgelig var det rullefortau der.
Nesten med det samme vi kom ut begynte det å regne. Det regnet til langt på ettermiddagen. Vi ble litt våte, men vi kjøpte oss noen reinkeper så det gikk bra.
Det første Lene, Atle og meg gikk inn på var å se Shrek i 4D format. Her satt vi og ristet i setene som om vi var med på en kjøretur med hest og kjerre, og da vennen eselet nøs fikk vi en skikkelig sprut i ansiktet. Som på 3D så det ut som om de kom inn i kinosalen. Ganske stilig.
Det neste vi ville gå inn på var et ”Horror make up show”. Men, vi måtte vente en stund på neste forestilling så vi gikk og fikk oss lunsj i mellomtiden.
Så gikk vi inn og så et show med en tryllekunstner. Han var veldig flink med de nummerne han utførte. Hvordan han fikk både kort, sedler og mynter til å sveve fritt er en gåte. Men, han var ingen entertainer. Han lagte en forestilling, men ikke noe show. Flink tryllekunstner var han utvilsomt.
Derfra gikk turen til ”Disaster”. Her ble noen av publikummet bedt om å være med på et lite filmopptak. Vi fikk se når opptakene ble gjort og så gikk vi og satte oss i en åpen togvogn som kjørte oss noen få meter inn i et stummende mørke. Plutselig begynte vognene å riste, ja hele bakken ristet. Folk skrek og ropte og plutselig kom lyset på og vi så en svær trailer komme seilende ned en skråning rett mot oss. En annen del av skråningen revnet og det ble et stort hull i bakken. Dette skulle illustrere et jordskjelv på filmen. På tilbaketuren fikk vi se alle opptak satt sammen til en liten fimstubbe. Ganske stilig.
Det var da vi kom ut derfra vi tok det nå så berømte bildet fra ”Lov og Orden”.
Lene, Atle og jeg gikk så inn på noe som heter ”Revenge of the Mummy”. Først gikk vi gjennom noen rom med egyptiske Faraoer. De hadde laget det til så det skulle virke litt skummelt med blafrende lys og spindelvev hengende rundt omkring, en utstilling som skulle vise noe fra det gamle Egypt. Vi måtte opp en trapp og her tetnet køen seg. Lite ante vi hva som kom til å skje på toppen av trappen. Plutselig så vi et skilt som sa vi skulle inn i en berg og dalbane. Jeg hadde nettopp fortalt at jeg hadde fått nok den ene gangen jeg hadde vært i en berg og dalbane, så langt tilbake som I 1957. Atle og Lene begynte å se seg om etter en utgang for meg. Nei, sa jeg, har jeg blitt med inn her skal jeg fullføre helt og fullt.
Vi satte oss helt foran i vognen og avsted for det. Inn i stummende mørke med rykk og napp. Plutselig kom det lys og vi var full fart på vei mot en betongvegg. Vi bråstoppet og så satte vognen fart bakover og ned en bratt bakke, snurret rundt og fór videre inn i mørket. Bare noen lysglimt av og til for at det skulle se skummelt ut. Som dere ser på bildet koste jeg meg en hel haug, men det var jo ganske heftig når det sto på. Dermed var min andre berg og dalbane tur vel gjennomført.
Etterhvert lettet været og ved halv femtiden kom det en parade gjennom gatene med kjente figurer fra tegneserier. Flott parade.
Etterpå gikk Lene og Atle opp i den virkelig store berg og dal banen. Den startet med loddrett oppstigning og en bratt utforbakke deretter. Det var både looper og krappe svinger i tillegg til bratte bakker.
Nå hadde vi vært her nesten hele dagen så trengte vi å få i oss noe mat. Vi gikk bort til verdens største Hard Rock Café og fikk oss en herlig middag.
Så bar turen tilbake til hotellet med vanlig kveldsprosedyre.
Ha en fin dag.
Trudelutt
Martin
I dag var dagen da vi skulle til Universal Studios. Vi var veldig spente. Fikk i oss frokosten på TGI Fridays og hastet til skranken hvor de solgte billetter. Det ble en langdryg sak. En familie, jeg vet ikke hvor mange de var, men de kunne ikke helt bestemme seg hva slags billetter de skulle ha. De diskuterte voldsomt så det tok lang tid før de endelig landet. Det ble billetter for den nette sum av over 4000 USD.
Vi kjøpte 2 dagers billetter og billetter med shuttle bussen.
Vel fremme fulgte vi strømmen inn i området. Ved inngangen var det en kontroll post som sjekket alt som vi bar på, ikke kroppsvisitering. Men, vi måtte legge igjen fingeravtrykk. Så bar det gjennom en overbygt bro, en form for tunnell. Selvfølgelig var det rullefortau der.
Nesten med det samme vi kom ut begynte det å regne. Det regnet til langt på ettermiddagen. Vi ble litt våte, men vi kjøpte oss noen reinkeper så det gikk bra.
Det første Lene, Atle og meg gikk inn på var å se Shrek i 4D format. Her satt vi og ristet i setene som om vi var med på en kjøretur med hest og kjerre, og da vennen eselet nøs fikk vi en skikkelig sprut i ansiktet. Som på 3D så det ut som om de kom inn i kinosalen. Ganske stilig.
Det neste vi ville gå inn på var et ”Horror make up show”. Men, vi måtte vente en stund på neste forestilling så vi gikk og fikk oss lunsj i mellomtiden.
Så gikk vi inn og så et show med en tryllekunstner. Han var veldig flink med de nummerne han utførte. Hvordan han fikk både kort, sedler og mynter til å sveve fritt er en gåte. Men, han var ingen entertainer. Han lagte en forestilling, men ikke noe show. Flink tryllekunstner var han utvilsomt.
Derfra gikk turen til ”Disaster”. Her ble noen av publikummet bedt om å være med på et lite filmopptak. Vi fikk se når opptakene ble gjort og så gikk vi og satte oss i en åpen togvogn som kjørte oss noen få meter inn i et stummende mørke. Plutselig begynte vognene å riste, ja hele bakken ristet. Folk skrek og ropte og plutselig kom lyset på og vi så en svær trailer komme seilende ned en skråning rett mot oss. En annen del av skråningen revnet og det ble et stort hull i bakken. Dette skulle illustrere et jordskjelv på filmen. På tilbaketuren fikk vi se alle opptak satt sammen til en liten fimstubbe. Ganske stilig.
Det var da vi kom ut derfra vi tok det nå så berømte bildet fra ”Lov og Orden”.
Lene, Atle og jeg gikk så inn på noe som heter ”Revenge of the Mummy”. Først gikk vi gjennom noen rom med egyptiske Faraoer. De hadde laget det til så det skulle virke litt skummelt med blafrende lys og spindelvev hengende rundt omkring, en utstilling som skulle vise noe fra det gamle Egypt. Vi måtte opp en trapp og her tetnet køen seg. Lite ante vi hva som kom til å skje på toppen av trappen. Plutselig så vi et skilt som sa vi skulle inn i en berg og dalbane. Jeg hadde nettopp fortalt at jeg hadde fått nok den ene gangen jeg hadde vært i en berg og dalbane, så langt tilbake som I 1957. Atle og Lene begynte å se seg om etter en utgang for meg. Nei, sa jeg, har jeg blitt med inn her skal jeg fullføre helt og fullt.
Vi satte oss helt foran i vognen og avsted for det. Inn i stummende mørke med rykk og napp. Plutselig kom det lys og vi var full fart på vei mot en betongvegg. Vi bråstoppet og så satte vognen fart bakover og ned en bratt bakke, snurret rundt og fór videre inn i mørket. Bare noen lysglimt av og til for at det skulle se skummelt ut. Som dere ser på bildet koste jeg meg en hel haug, men det var jo ganske heftig når det sto på. Dermed var min andre berg og dalbane tur vel gjennomført.
Etterhvert lettet været og ved halv femtiden kom det en parade gjennom gatene med kjente figurer fra tegneserier. Flott parade.
Etterpå gikk Lene og Atle opp i den virkelig store berg og dal banen. Den startet med loddrett oppstigning og en bratt utforbakke deretter. Det var både looper og krappe svinger i tillegg til bratte bakker.
Nå hadde vi vært her nesten hele dagen så trengte vi å få i oss noe mat. Vi gikk bort til verdens største Hard Rock Café og fikk oss en herlig middag.
Så bar turen tilbake til hotellet med vanlig kveldsprosedyre.
Ha en fin dag.
Trudelutt
Martin
lørdag 2. juni 2012
Orlando , Florida 31.05.2012
Hei,
Så har vi nådd et nytt del mål. Vi er fremme I Orlando. Turen gikk som vanlig helt uten problemer. Vi brukte ca 3 timer på turen. Vi hadde fått det hotellet vi reiste fra til å bestille hotellrom for oss og hadde fått oppgitt adressen.
Så for vi inn på I75 sørover og svingte inn på en bomvei som førte oss inn til Orlando. Det var forresten flere bomstasjoner på den veien.
Vi hadde selvfølgelig ingen anelse om hvor hotellet lå, så vi kjørte av motorveien uten å vite hvor vi havnet. Det er som I New Orleans en stor trafikk tetthet med biler I stor fart rundt deg hele tide. Vi fant en parkeringslass og spurte noen arbeidskarer etter veien. De første vi traff på var like ukjente I byen som oss, de var her bare for å utføre noe arbeid. De henviste oss til noen andre litt lenger borte.
Disse hjalp oss veldig, tegnet og forklarte, ut på I40 nord og avkjøring 75B. Enkelt og greit. Der så vi Holiday Inn og svingte inn. Der så vi også skilt med Universal Studios på, bare gå avstand fra hotellet.
Glad og lykkelig turet vi inn I resepsjonen med reservsjonskvitteringen. Stemningen ble noe dempet da vi fikk beskjed om at vi var på feil hotell. Men, vårt hotell var ikke langt borte, vi kunne se det fra trappen på utsiden. Før vi drog hadde vi lunsj på en TGI Fridays like rundt hjørnet.
Vi kjørte bort og sjekket inn. Bar opp alle pakkenellikkene og inn på rommet. For en skuffelse og nedtur det var. Små og trange rom I forhold til det vi har vært vant til. Her skulle vi altså være I 4 netter.
Det ble en aldri så liten diskusjon om hva vi skulle, kan du si. Konklusjonen var at vi skulle sjekke med det første hotellet vi var innomom de hadde plass og om vi kunne komme dit dagen etterpå. Som sagt så gjort, alle utenom meg dro avgårde. Jeg ble igjen med hoven fot. Fikk streng beskjed om å sitte rolig med foten på krakken så høyt jeg kunne.
Etter en stund kom de tilbake, da hadde de ordnet det slik at vi fikk flytte med det samme. Så var det bare å få pakkenellikkene ned og ut I bilen igjen. Hun I resepsjonen smilte faktisk til oss da vi dro. Kunne faktisk se ut som hun var glad for å bli kvitt oss.
Så var det bare å bære inn igjen på det ”nye” hotellet, det var rom som var etter vår standard.
Alle de andre dro så avgårde ti et kjøpesenter for å handle. Jeg ble sittende igjen på rommet med streng eskjed om å sitte høyt med foten.
Da de kom tilbake gikk vi for å spise middag. Etter det var det vanlig kveldsprosedyre. Er spent på hva morgendagen bringer. Vi får se.
Ha en fin dag.
Trudelutt
Martin
Så har vi nådd et nytt del mål. Vi er fremme I Orlando. Turen gikk som vanlig helt uten problemer. Vi brukte ca 3 timer på turen. Vi hadde fått det hotellet vi reiste fra til å bestille hotellrom for oss og hadde fått oppgitt adressen.
Så for vi inn på I75 sørover og svingte inn på en bomvei som førte oss inn til Orlando. Det var forresten flere bomstasjoner på den veien.
Vi hadde selvfølgelig ingen anelse om hvor hotellet lå, så vi kjørte av motorveien uten å vite hvor vi havnet. Det er som I New Orleans en stor trafikk tetthet med biler I stor fart rundt deg hele tide. Vi fant en parkeringslass og spurte noen arbeidskarer etter veien. De første vi traff på var like ukjente I byen som oss, de var her bare for å utføre noe arbeid. De henviste oss til noen andre litt lenger borte.
Disse hjalp oss veldig, tegnet og forklarte, ut på I40 nord og avkjøring 75B. Enkelt og greit. Der så vi Holiday Inn og svingte inn. Der så vi også skilt med Universal Studios på, bare gå avstand fra hotellet.
Glad og lykkelig turet vi inn I resepsjonen med reservsjonskvitteringen. Stemningen ble noe dempet da vi fikk beskjed om at vi var på feil hotell. Men, vårt hotell var ikke langt borte, vi kunne se det fra trappen på utsiden. Før vi drog hadde vi lunsj på en TGI Fridays like rundt hjørnet.
Vi kjørte bort og sjekket inn. Bar opp alle pakkenellikkene og inn på rommet. For en skuffelse og nedtur det var. Små og trange rom I forhold til det vi har vært vant til. Her skulle vi altså være I 4 netter.
Det ble en aldri så liten diskusjon om hva vi skulle, kan du si. Konklusjonen var at vi skulle sjekke med det første hotellet vi var innomom de hadde plass og om vi kunne komme dit dagen etterpå. Som sagt så gjort, alle utenom meg dro avgårde. Jeg ble igjen med hoven fot. Fikk streng beskjed om å sitte rolig med foten på krakken så høyt jeg kunne.
Etter en stund kom de tilbake, da hadde de ordnet det slik at vi fikk flytte med det samme. Så var det bare å få pakkenellikkene ned og ut I bilen igjen. Hun I resepsjonen smilte faktisk til oss da vi dro. Kunne faktisk se ut som hun var glad for å bli kvitt oss.
Så var det bare å bære inn igjen på det ”nye” hotellet, det var rom som var etter vår standard.
Alle de andre dro så avgårde ti et kjøpesenter for å handle. Jeg ble sittende igjen på rommet med streng eskjed om å sitte høyt med foten.
Da de kom tilbake gikk vi for å spise middag. Etter det var det vanlig kveldsprosedyre. Er spent på hva morgendagen bringer. Vi får se.
Ha en fin dag.
Trudelutt
Martin
Lake City, Florida 30.05.2012
Heisann,
Nok en transport etappe. Etter en vanlig god frokost svingte vi inn på I10 østover. Været var bra, ikke helt klart, men godt og varmt.
Underveis kom det en melding på displayet I bilen om at vi måtte skifte olje snart. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort. Ingen av de bensinstasjonene vi var innom kunne gjøre det. Vi måtte finne en Walmart butikk, de har vanligvis et verksted som tar noen småting som b.l.a. oljeskift. Vi fant et underveis, stoppet der og shoppet litt mens vi ventet på bilen. Lunsj tok vi oss også tid til.
Vi hadde sett for oss at vi skulle nå Tallahassee, vi passerte målet og stanset I Lake City, Florida. Herfra er det I underkant av 160 miles til Orlando. Det skulle gå på ca 2,5 time.
Ellers gjorde vi vel det samme som vi vanligvis gjør om kveldene.
Ha en fin dag.
Trudelutt
Martin
Nok en transport etappe. Etter en vanlig god frokost svingte vi inn på I10 østover. Været var bra, ikke helt klart, men godt og varmt.
Underveis kom det en melding på displayet I bilen om at vi måtte skifte olje snart. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort. Ingen av de bensinstasjonene vi var innom kunne gjøre det. Vi måtte finne en Walmart butikk, de har vanligvis et verksted som tar noen småting som b.l.a. oljeskift. Vi fant et underveis, stoppet der og shoppet litt mens vi ventet på bilen. Lunsj tok vi oss også tid til.
Vi hadde sett for oss at vi skulle nå Tallahassee, vi passerte målet og stanset I Lake City, Florida. Herfra er det I underkant av 160 miles til Orlando. Det skulle gå på ca 2,5 time.
Ellers gjorde vi vel det samme som vi vanligvis gjør om kveldene.
Ha en fin dag.
Trudelutt
Martin
Milton, Mississippi 29.05.2012
Heisann,
Så var vi på veien igjen. Ut fra New Orleans gikk det greit, bortsett fra en ting. De fleste hovedgatene er broer og går over hodet på byen. Vi kom oss opp på riktig vei uten problemer. Det var en bomvei hvor det i de fleste filene , og de var det mange av, stod det ”with tags only”. Hva som egentlig mentes med det forstod vi ikke. Vi fant en fil og kjørte opp til boden for å betale. Det viste seg at den var ubetjent. Damen I naboboden bare vinket oss videre, så vi bare kjørte uten å betale. Om vi får en ticket for det vet jeg ikke.
Turen ellers gikk greit. Vi hadde håpet på å nå Tallahassee, men det ble for langt. Vi fikk på oss et regnvær med lyn og torden, så vi stoppet omtrent på halvveien. Ingen ville gå ut I det været så vi ringte og bestilte Pizza. Vi hadde knapt nok rukket å legge på røret før budet banket på hotelrommet. Der var service det.
Så var det vanlig prosedyre med litt tøys og tull og kortspill før vi gikk og la oss. Så får vi se hvor langt vi kommer I morgen.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin
Så var vi på veien igjen. Ut fra New Orleans gikk det greit, bortsett fra en ting. De fleste hovedgatene er broer og går over hodet på byen. Vi kom oss opp på riktig vei uten problemer. Det var en bomvei hvor det i de fleste filene , og de var det mange av, stod det ”with tags only”. Hva som egentlig mentes med det forstod vi ikke. Vi fant en fil og kjørte opp til boden for å betale. Det viste seg at den var ubetjent. Damen I naboboden bare vinket oss videre, så vi bare kjørte uten å betale. Om vi får en ticket for det vet jeg ikke.
Turen ellers gikk greit. Vi hadde håpet på å nå Tallahassee, men det ble for langt. Vi fikk på oss et regnvær med lyn og torden, så vi stoppet omtrent på halvveien. Ingen ville gå ut I det været så vi ringte og bestilte Pizza. Vi hadde knapt nok rukket å legge på røret før budet banket på hotelrommet. Der var service det.
Så var det vanlig prosedyre med litt tøys og tull og kortspill før vi gikk og la oss. Så får vi se hvor langt vi kommer I morgen.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin
New Orleans, Louisianna 28.05.2012
Hei.
Etter den beste frokosten så langt, tok vi drosje til det franske kvarteret. Først gikk vi på en trikk rett i nærheten av elvebåten. Trikkeføreren var en eldre mørkhudet mann med hvit bart. Det var en koselig gammel bestefar.
Vi kjøpte en billett vi kunne bruke hele dagen på alle rutene. Trikkeføreren passet på at alle betalte og så kjørte vi. Da vi hadde stoppet ved en 4-5 stasjoner ropte han at alle måtte gå av og vente for han kom tilbake på andre siden av perrongen.
Lydige som vi er gjorde vi det uten å blunke. Trikken kjørte videre og skiftet spor. Akkurat som han sa, kom den tilbake og tenk dere, akkurat som føreren sa så kom han tilbake. Vi gikk ombord fra andre siden av perrongen og så kjørte vi tilbake til utgangspunktet. Turen tok vel tilsammen 15-20 min.
Trikken var ikke helt full, men det var noen som sto bak likevel. De fleste var nok turister, men noen lokale så det også ut til å være. Nå er det ikke sånn at det står skrevet i pannen på folk om de er lokale eller ikke, men det var ting som tydet på det. Bl.a. var det en familie med 2 barn, en gutt og en jente, som kom på. Begge barna satte seg ned med moren, mens faren måtte stå da det ikke var ledig sete akkurat der. Gutten så seg bakover i trikken og fant ut at det var flere ledige seter lenger bak og antydet overfor faren at han ville gå bak og sette seg.
Da svarte faren ganske bryskt: «You sit here because I want you to sit here». Gutten lystret uten å kny.
Vi gikk av og styrte skrittene rett til Café Du Monde. Vi stilte oss opp i en ganske lang kø, men når vi først var i New Orleans skulle vi inn på denne berømte kaffeen. Da vi nærmet oss luken vi skulle bestille i, gikk jeg for å finne et bord. Da kom det en kelner og sa at alle bord var betjente og at vi måtte bestille ved bordet. 45 min. i kø var bortkastet. Vi børstet all melissen av stolsetene før vi satte oss.
Så gikk turen bort til French Market. Her er det et yrende liv så lenge de har åpent. De stenger kl 18:00. Vi gikk og kikket, mye rart å se. Det ble ikke den store handelen, men en opplevelse var det bare å ha vært der og sett det. Atle og jeg kjøpte oss hver vår T-skjorte forresten.
Det var flere gater i det franske kvarteret vi ikke hadde vært i, så vi trasket rundt en stund til det var på tide å komme oss tilbake til hotellet for å gjøre oss klar til alligator safarien.
Kl 15:15 kom bussen og hentet oss. Geddå ville ikke være med, så det ble Merete, Atle, Lene og meg som reiste av sted.
Sjåføren var også guide på turen ut til sumpene. Han viste oss noen flotte bygninger som var fra det 16 århundre og et utrolig tre som var mer enn 600 år gammelt. Greinene var så svære at de måtte støtte dem opp for ikke å brekke.
Vi gikk ombord i båten 16:15. Det var en slags pram med en svær vifte bak, ikke propeller ned i sjøen. Da kapteinen ga full gass måtte vi bruke hørselvern. For en fart de kan få på disse farkostene.
Inne i sumpene fikk vi full valuta for pengene. Vi kom inn i et riktig trollsk område med skjeggete trær som hang utover «vannveiene». Og så, der så vi plutselig en alligator, så en til. Den ene var en liten en, mens den andre var en svær sak. Vi var da sammen med 2 andre båter og til sammen klarte de å ringe den inn og lokke den inn til bredden og forsøkte å lokke den opp på land. De klarte det bare nesten. Men, vi så hvor stor den var. Vi så også ugle, ender og noen andre fuglearter.
Før vi startet tilbaketuren hadde kapteinen vår et stand up show vi sent vil glemme. Problemet var bare at han snakket så fort at vi ikke helt klarte å følge med. Men, luringen hadde en liten overraskelse i bakhånd. Plutselig tok han frem en liten alligator baby som alle fikk lov å holde. Lene holdt den lenge og vel og kapteinen tok bilder for henne.
Det var litt av en opplevelse som vi vil huske lenge.
Tilbake på hotellet gikk vi og spiste middag og koste oss med kortspill til vi gikk og la oss.
Trudelutt.
Martin
Etter den beste frokosten så langt, tok vi drosje til det franske kvarteret. Først gikk vi på en trikk rett i nærheten av elvebåten. Trikkeføreren var en eldre mørkhudet mann med hvit bart. Det var en koselig gammel bestefar.
Vi kjøpte en billett vi kunne bruke hele dagen på alle rutene. Trikkeføreren passet på at alle betalte og så kjørte vi. Da vi hadde stoppet ved en 4-5 stasjoner ropte han at alle måtte gå av og vente for han kom tilbake på andre siden av perrongen.
Lydige som vi er gjorde vi det uten å blunke. Trikken kjørte videre og skiftet spor. Akkurat som han sa, kom den tilbake og tenk dere, akkurat som føreren sa så kom han tilbake. Vi gikk ombord fra andre siden av perrongen og så kjørte vi tilbake til utgangspunktet. Turen tok vel tilsammen 15-20 min.
Trikken var ikke helt full, men det var noen som sto bak likevel. De fleste var nok turister, men noen lokale så det også ut til å være. Nå er det ikke sånn at det står skrevet i pannen på folk om de er lokale eller ikke, men det var ting som tydet på det. Bl.a. var det en familie med 2 barn, en gutt og en jente, som kom på. Begge barna satte seg ned med moren, mens faren måtte stå da det ikke var ledig sete akkurat der. Gutten så seg bakover i trikken og fant ut at det var flere ledige seter lenger bak og antydet overfor faren at han ville gå bak og sette seg.
Da svarte faren ganske bryskt: «You sit here because I want you to sit here». Gutten lystret uten å kny.
Vi gikk av og styrte skrittene rett til Café Du Monde. Vi stilte oss opp i en ganske lang kø, men når vi først var i New Orleans skulle vi inn på denne berømte kaffeen. Da vi nærmet oss luken vi skulle bestille i, gikk jeg for å finne et bord. Da kom det en kelner og sa at alle bord var betjente og at vi måtte bestille ved bordet. 45 min. i kø var bortkastet. Vi børstet all melissen av stolsetene før vi satte oss.
Så gikk turen bort til French Market. Her er det et yrende liv så lenge de har åpent. De stenger kl 18:00. Vi gikk og kikket, mye rart å se. Det ble ikke den store handelen, men en opplevelse var det bare å ha vært der og sett det. Atle og jeg kjøpte oss hver vår T-skjorte forresten.
Det var flere gater i det franske kvarteret vi ikke hadde vært i, så vi trasket rundt en stund til det var på tide å komme oss tilbake til hotellet for å gjøre oss klar til alligator safarien.
Kl 15:15 kom bussen og hentet oss. Geddå ville ikke være med, så det ble Merete, Atle, Lene og meg som reiste av sted.
Sjåføren var også guide på turen ut til sumpene. Han viste oss noen flotte bygninger som var fra det 16 århundre og et utrolig tre som var mer enn 600 år gammelt. Greinene var så svære at de måtte støtte dem opp for ikke å brekke.
Vi gikk ombord i båten 16:15. Det var en slags pram med en svær vifte bak, ikke propeller ned i sjøen. Da kapteinen ga full gass måtte vi bruke hørselvern. For en fart de kan få på disse farkostene.
Inne i sumpene fikk vi full valuta for pengene. Vi kom inn i et riktig trollsk område med skjeggete trær som hang utover «vannveiene». Og så, der så vi plutselig en alligator, så en til. Den ene var en liten en, mens den andre var en svær sak. Vi var da sammen med 2 andre båter og til sammen klarte de å ringe den inn og lokke den inn til bredden og forsøkte å lokke den opp på land. De klarte det bare nesten. Men, vi så hvor stor den var. Vi så også ugle, ender og noen andre fuglearter.
Før vi startet tilbaketuren hadde kapteinen vår et stand up show vi sent vil glemme. Problemet var bare at han snakket så fort at vi ikke helt klarte å følge med. Men, luringen hadde en liten overraskelse i bakhånd. Plutselig tok han frem en liten alligator baby som alle fikk lov å holde. Lene holdt den lenge og vel og kapteinen tok bilder for henne.
Det var litt av en opplevelse som vi vil huske lenge.
Tilbake på hotellet gikk vi og spiste middag og koste oss med kortspill til vi gikk og la oss.
Trudelutt.
Martin
Abonner på:
Innlegg (Atom)