Hei.
I dag skal vi inn i New Orleans. Vi har ikke booket hotell, så vi må bare finne ett underveis. Men, som vanlig starter vi med frokosten. Som alltid er frokosten på Holiday Inn veldrig bra. Spiste oss gode og mette. Pakket inn i bilen og sa farvell til Clinton og hallo til til I20 som vi fulgte østover til Jackson.
Der svingte vi sørover på I55 og fulgte den "all the way" til NO. Det var tydelig at vi nå kjørte inn i et annerledes landskap. Det ble mer og mer sumpet og veien var en eneste lang bro.
Vi kjørte over aligator sumper og innsjøer og fant et Holiday Inn hotell ikke så langt fra "The French Quarter", 10 min med drosje.
Etter en lunsj tok vi oss inn til "kvarteret" og ruslet litt rundt, blant annet i Bourbon street. Vi tok oss noe å drikke på "French Market Cafe". Vi var nede på kaien der elvebåten "Nantches" går fra.
Middag tok vi på "Hard Rock Cafe". Så tok vi bare drosje tilbake til hotellet og slappet av med litt kortspill.
Ha en fiiiiiiiiiiin dag.
Trudelutt.
Martin.
mandag 28. mai 2012
Clinton, Missouri, 26.05.2012
Hei,
Dette ble igjen en transport etappe. Som vanlig startet vi med frokost. Det var en bedre frokost. I går hoppet jeg over å kommentere frokosten, det var bare "nei" mat for meg. Men, i dag var det blant annet kjøttkaker og endel andre "ja" saker. Det var bra.
Atle startet kjøringen med meg som co-driver. Vi fortsatte I40 østover til Little Rock og svingte inn på HW65 sørover til vi fant I20. Svingte så østover mot Jackson Mississippi. Vi stoppet på et sted som heter Clinton, rett før Jackson. Her tok vi igjen inn på et Holiday Inn Express hotel.
Dette ble egentlig en begivenhetsløs dag. Det eneste vi kan rapportere fra turen er at Atle og meg skiftet på å kjøre og sove. De i baksetene lagte de ikke noe særlig støy, ingen roping og skriking. Det betyr at alt gikk bra.
Middagen var vel det store høydepunktet her. Vi svingte inn på en Applebee's og fikk oss skikkelig middag.
Ha en fin dag.
Trudelutt
Martin
Dette ble igjen en transport etappe. Som vanlig startet vi med frokost. Det var en bedre frokost. I går hoppet jeg over å kommentere frokosten, det var bare "nei" mat for meg. Men, i dag var det blant annet kjøttkaker og endel andre "ja" saker. Det var bra.
Atle startet kjøringen med meg som co-driver. Vi fortsatte I40 østover til Little Rock og svingte inn på HW65 sørover til vi fant I20. Svingte så østover mot Jackson Mississippi. Vi stoppet på et sted som heter Clinton, rett før Jackson. Her tok vi igjen inn på et Holiday Inn Express hotel.
Dette ble egentlig en begivenhetsløs dag. Det eneste vi kan rapportere fra turen er at Atle og meg skiftet på å kjøre og sove. De i baksetene lagte de ikke noe særlig støy, ingen roping og skriking. Det betyr at alt gikk bra.
Middagen var vel det store høydepunktet her. Vi svingte inn på en Applebee's og fikk oss skikkelig middag.
Ha en fin dag.
Trudelutt
Martin
søndag 27. mai 2012
Van Buren. Arkansas 25.05.2012
Hei alle sammen,
Så er vi på tur igjen. Først skulle vi besøke tante Lillie på 98 år på sykehjemmet. Kenny, et av barnebarnene hennes var også der da vi kom. Hun var nesten bare skinn og bein, veide bare i underkant av 40 kilo. Det var tydelig hun var trøtt, hun sov for det meste. Men, hun kviknet litt til da vi kom. Vi satt der en halv times tid, så dro vi videre.
Det var meningen vi skulle inn på I40 østover, men hverken sjåfør, co-pilot eller passasjerer så noe skilt med I40 på. Så vi rotet litt rundt og stoppet på en bensinstasjon for å spørre først og fremst hvor vi var og hvor vi skulle kjøre for å finne rette veien.
Inne på stasjonen fant jeg et kart over området og spurte en kar som så ut til å være "a local guy". Vi var ikke helt overraskende i Edmond, nord for Oklahoma City. Denne cowboyen fortalte at vi bare skulle kjøre tilbake et par kvartaler til vi kom til Broadway, og ta til høyre der. Vi skulle bare følge den veien så ville vi finne I40.
Vi gjorde så og etter et godt stykke begynte vi og se skilter med I40 på, men da var klokken allerede passert 13:00, så vi kunne ikke komme så fryktelig langt.
Co-piloten trakk i snoren da vi passerte Fort Smith i Arkansas og sjåføren stanset på et lite sted som heter Van Buren, det er så lite at det ikke står på kartet vårt en gang. Vi havnet inn på et Sleep Inn hotell og booket oss inn.
Det var her jeg fikk problemer med PCen og internett, derfor kom det ingen utgave i går.
Så var det tid for å få en smule å spise, så vi kjørte ut og fant en italiensk restaurant. Det må vel være bra tenkte vi og svingte inn. Vel inne fikk vi bord, menyen og bestilte drikke. Vanlig prosedyre. Så skulle vi bestille maten, det var da showet begynte. For Geddå og meg var det forsåvidt greit, vi ville ha lassagne. Men, så var det denne storfamilien som vi har med, de skulle selvfølgelig ha pizza når vi først var innom en italiensk restaurant. De fant ut at en stor pizza var for lite så de forøkte seg først med 2 store. Igjen er det det med at alt er så stort i Aamerika. Triså prøvde å vise hvor store pizzaene var og forklarte litt og prøvde å hjelpe så godt hun kunne. Men, det var ikke så lett for en stakkars nordmann å forstå hvor store de egentlig var. Det endte opp med at de bestilte 2 halve ekstra store med forskjellig oppå.
Da triså kom inn med maten skulle dere sett øynene på faren. Det må ikke bare være Amerika's største, men verdens største restaurant pizza. Merete og Lene klarte ikke å spise et stykke hver engang og tro det eller ei Atle klarte ikke mer enn 2 stykker. Halve pizzaen var til overs. Triså forsto situasjonen og fant en eske så de tok med seg resten tilbake til hotellet.
Her havnet den på vårt rom, det var ingen som rørte den og om morgenen plasserte Geddå esken rett utenfor døren til storfamilien uten å banke på. Så ventet vi litt og ganske riktig, det banket på, og utenfor lå esken.
Beklageligvis "glemte" vi esken igjen på rommet.
Da skal vi kjøre videre og planen er at vi skal følge I40 gjennom Little Rock og HW65 sørover til vi kommer til I20.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin
Så er vi på tur igjen. Først skulle vi besøke tante Lillie på 98 år på sykehjemmet. Kenny, et av barnebarnene hennes var også der da vi kom. Hun var nesten bare skinn og bein, veide bare i underkant av 40 kilo. Det var tydelig hun var trøtt, hun sov for det meste. Men, hun kviknet litt til da vi kom. Vi satt der en halv times tid, så dro vi videre.
Det var meningen vi skulle inn på I40 østover, men hverken sjåfør, co-pilot eller passasjerer så noe skilt med I40 på. Så vi rotet litt rundt og stoppet på en bensinstasjon for å spørre først og fremst hvor vi var og hvor vi skulle kjøre for å finne rette veien.
Inne på stasjonen fant jeg et kart over området og spurte en kar som så ut til å være "a local guy". Vi var ikke helt overraskende i Edmond, nord for Oklahoma City. Denne cowboyen fortalte at vi bare skulle kjøre tilbake et par kvartaler til vi kom til Broadway, og ta til høyre der. Vi skulle bare følge den veien så ville vi finne I40.
Vi gjorde så og etter et godt stykke begynte vi og se skilter med I40 på, men da var klokken allerede passert 13:00, så vi kunne ikke komme så fryktelig langt.
Co-piloten trakk i snoren da vi passerte Fort Smith i Arkansas og sjåføren stanset på et lite sted som heter Van Buren, det er så lite at det ikke står på kartet vårt en gang. Vi havnet inn på et Sleep Inn hotell og booket oss inn.
Det var her jeg fikk problemer med PCen og internett, derfor kom det ingen utgave i går.
Så var det tid for å få en smule å spise, så vi kjørte ut og fant en italiensk restaurant. Det må vel være bra tenkte vi og svingte inn. Vel inne fikk vi bord, menyen og bestilte drikke. Vanlig prosedyre. Så skulle vi bestille maten, det var da showet begynte. For Geddå og meg var det forsåvidt greit, vi ville ha lassagne. Men, så var det denne storfamilien som vi har med, de skulle selvfølgelig ha pizza når vi først var innom en italiensk restaurant. De fant ut at en stor pizza var for lite så de forøkte seg først med 2 store. Igjen er det det med at alt er så stort i Aamerika. Triså prøvde å vise hvor store pizzaene var og forklarte litt og prøvde å hjelpe så godt hun kunne. Men, det var ikke så lett for en stakkars nordmann å forstå hvor store de egentlig var. Det endte opp med at de bestilte 2 halve ekstra store med forskjellig oppå.
Da triså kom inn med maten skulle dere sett øynene på faren. Det må ikke bare være Amerika's største, men verdens største restaurant pizza. Merete og Lene klarte ikke å spise et stykke hver engang og tro det eller ei Atle klarte ikke mer enn 2 stykker. Halve pizzaen var til overs. Triså forsto situasjonen og fant en eske så de tok med seg resten tilbake til hotellet.
Her havnet den på vårt rom, det var ingen som rørte den og om morgenen plasserte Geddå esken rett utenfor døren til storfamilien uten å banke på. Så ventet vi litt og ganske riktig, det banket på, og utenfor lå esken.
Beklageligvis "glemte" vi esken igjen på rommet.
Da skal vi kjøre videre og planen er at vi skal følge I40 gjennom Little Rock og HW65 sørover til vi kommer til I20.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin
fredag 25. mai 2012
Oklahoma city, Oklahoma 24.05.2012
Hallais,
Etter dagens frokost lastet vi alt inn i bilen og gjorde oss klar til neste etappe. Vi skulle være hos Lene 11:15 så vi tok en liten sight seeing først. Hun holdt enda på å pakke da vi kom. 4 esker som skulle sendes med FedEx ble klar og Atle og meg kjørte avgårde og fikk sendt dem. Ingen billig affære, 728 USD. De veide tilsammen ca 50 kg.
Etterhvert kom det noen ungdommer for å ta farvel. Det ble felt endel tårer, det var ikke lett å forlate venner og de hun har bodd hos i denne tiden. Så ved 14:30 tiden var vi klar til å dra.
Vi fant I135 og videre I35 rett sør til Oklahoma City. Etter litt krøll med avkjøringen inn til byen fant vi tilslutt frem.
Vi booket oss inn på hotellet og kjørte videre til Jeff's hus hvor vi traff Diane, Doug, Jeff og hunden Sugar. De disket opp med burgere og pølser med mye godt tilbehør.
Så ved 10 tiden kjørte vi tilbake til hotellet hvor vi tok en runde med kortene før vi la oss.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin
Etter dagens frokost lastet vi alt inn i bilen og gjorde oss klar til neste etappe. Vi skulle være hos Lene 11:15 så vi tok en liten sight seeing først. Hun holdt enda på å pakke da vi kom. 4 esker som skulle sendes med FedEx ble klar og Atle og meg kjørte avgårde og fikk sendt dem. Ingen billig affære, 728 USD. De veide tilsammen ca 50 kg.
Etterhvert kom det noen ungdommer for å ta farvel. Det ble felt endel tårer, det var ikke lett å forlate venner og de hun har bodd hos i denne tiden. Så ved 14:30 tiden var vi klar til å dra.
Vi fant I135 og videre I35 rett sør til Oklahoma City. Etter litt krøll med avkjøringen inn til byen fant vi tilslutt frem.
Vi booket oss inn på hotellet og kjørte videre til Jeff's hus hvor vi traff Diane, Doug, Jeff og hunden Sugar. De disket opp med burgere og pølser med mye godt tilbehør.
Så ved 10 tiden kjørte vi tilbake til hotellet hvor vi tok en runde med kortene før vi la oss.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin
torsdag 24. mai 2012
Wichita, Kansas 23.05.2012
Hei,
I dag ble det en litt merkelig dag. La oss som vanlig begynne med frokosten. I dag fikk vi både pølser og bacon, eggerøre og det hele. Full pakke altså.
Gode og mette kjørte Merete og jeg til Lene, hun skulle få printet ut noen bilder og handle noen småting. Vi kjørte til Walmart.
Tilbake på hotellet var Atle i full gang med å finne Viking - Stabæk kampen på nettet. Det var spesielt viktig da dette var den første kampen Eirik fikk være med fra start.
Det var ikke lett. Da kampen startet kl 12:00 lokal tid her, hadde vi enda ikke funnet den. Etter 10 min ut i første omgang fikk vi lyd, hørte en som refererte fra kampen. Vi så noen skygger bak masse tekst, men fikk ikke frem bildet. Lene satt på gulvet og klippet i bilder hun skulle legge i en ramme og la på noe tekst. Denne skulle hun gi til vertsfamilien.
Så, ca 20 min. ut i første omgang fikk vi endelig bilder også. Stor jubel. I pausen tok de vekk bildene igjen, men vi regnet med at bildene kom tilbake når andre omgang startet, men nei. Først ca 10 min. ut i omgangen kom bildene tilbake, utrolig kjipt.
Etter det vi så av kampen spilte Eirik jevnt bra. Mener han på ingen måte spilte seg ut, så vi ser optimistisk på mulighetene fremover.
Etterpå kjørte vi Lene tilbake og Merete ble med henne for å pakke. Gerd, Atle og meg kjørte bare rundt litt og fant oss en plass vi tok en lunsj.
Så kjørte vi til Walmart igjen for å kjøpe noe mer Cola og vann. En spansk venninne av Lene, Andrea, skulle ha graduation party så vi kjørte dit og traff Lene og moren der. Vi var der en snau time.
Tilbake på hotellet leste vi referater fra kampen i nettutgaver av aviser og andre medier. Så ringte Lene og sa at vertsfamilien ville vise oss kirken "faren" var prest i. Atle og Merete kjørte avgårde, Gerd og meg ble bare igjen og slappet av. Jeg tok meg forresten en liten spassertur i området.
I dag var det flott vær med sol, men ganske kraftig vind. Temeraturen var på det høyeste 92F / 33C.
Nå er det bare å gjøre seg klar til å reise videre.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin.
I dag ble det en litt merkelig dag. La oss som vanlig begynne med frokosten. I dag fikk vi både pølser og bacon, eggerøre og det hele. Full pakke altså.
Gode og mette kjørte Merete og jeg til Lene, hun skulle få printet ut noen bilder og handle noen småting. Vi kjørte til Walmart.
Tilbake på hotellet var Atle i full gang med å finne Viking - Stabæk kampen på nettet. Det var spesielt viktig da dette var den første kampen Eirik fikk være med fra start.
Det var ikke lett. Da kampen startet kl 12:00 lokal tid her, hadde vi enda ikke funnet den. Etter 10 min ut i første omgang fikk vi lyd, hørte en som refererte fra kampen. Vi så noen skygger bak masse tekst, men fikk ikke frem bildet. Lene satt på gulvet og klippet i bilder hun skulle legge i en ramme og la på noe tekst. Denne skulle hun gi til vertsfamilien.
Så, ca 20 min. ut i første omgang fikk vi endelig bilder også. Stor jubel. I pausen tok de vekk bildene igjen, men vi regnet med at bildene kom tilbake når andre omgang startet, men nei. Først ca 10 min. ut i omgangen kom bildene tilbake, utrolig kjipt.
Etter det vi så av kampen spilte Eirik jevnt bra. Mener han på ingen måte spilte seg ut, så vi ser optimistisk på mulighetene fremover.
Etterpå kjørte vi Lene tilbake og Merete ble med henne for å pakke. Gerd, Atle og meg kjørte bare rundt litt og fant oss en plass vi tok en lunsj.
Så kjørte vi til Walmart igjen for å kjøpe noe mer Cola og vann. En spansk venninne av Lene, Andrea, skulle ha graduation party så vi kjørte dit og traff Lene og moren der. Vi var der en snau time.
Tilbake på hotellet leste vi referater fra kampen i nettutgaver av aviser og andre medier. Så ringte Lene og sa at vertsfamilien ville vise oss kirken "faren" var prest i. Atle og Merete kjørte avgårde, Gerd og meg ble bare igjen og slappet av. Jeg tok meg forresten en liten spassertur i området.
I dag var det flott vær med sol, men ganske kraftig vind. Temeraturen var på det høyeste 92F / 33C.
Nå er det bare å gjøre seg klar til å reise videre.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin.
onsdag 23. mai 2012
Wichita, Kansas 22.05.2012
Hei,
I dag har det vært 2 høydepunkter. Men, la oss starte fra begynnelsen. Som vanlig fikk vi oss en god og kaftig frokost. I dag var pølsene på plass, men ikke bacon. Men, pytt pytt , det andre var godt.
Merete og moren hadde en avtale med Lene om å komme hjem til henne i 2 tiden, trodde de. Derfor kunne vi ikke finne på noe som gjorde at vi gikk og kikket på klokken hele tiden, så vi tok oss en tur rundt byen og kikket. Nå er Wichita som amerikanske byer flest, liten aktivitet i sentrum, det er i utkanten det skjer. Atle øvelseskjørte, bare L-en i bakvinduet manglet.
Vi fikk sett oss om og dette er en virkelig flott by. Rent og velholdt alle plasser, plenene ble klippet, trær og busker trimmet, fine steinsatte elvebredder langs elver og bekker, jo dette er en fin by. Ingen skyskrapere, høyeste bygninger var vel på høyde med Atlantic hjemme.
Så tok vi oss en lunsj og kjørte tilbake til hotellet for at Merete og moren skulle gjøre seg klar til å hjelpe Lene med pakking. Men, for sikkerhets skyld ringte Merete til Lene først for å høre om hun var klar. Hun hadde vært på øvelse til graduation fra morgenen av. Da viste det seg at det nok var en misforståelse, hun hadde andre planer så pakking måtte vente.
Da var det bare å vente. Merete benyttet tiden til å vise moren hvordan hun skulle bruke iPaden, Atle for ned i trim rommet og jeg for til Best Buy og kjøpte meg ny linse til fotoapparatet.
Atle og Merete inviterte vertsfamilien og oss gamlinger på middag, så ved 4 tiden dro vi dit. Vertsfamilien hadde et forslag på en japansk restaurant, så vi for dit.
Her kommer det første høydepunktet. Det var en restaurant hvor vi satt på 3 sider rundt en svær stekepanne. Vi bestilte drikke, den kom raskt, og så bestilte vi maten. Med 7 voksne og 2 små barn sier det seg selv at det ble noe lett blanding.
Etter bare en liten stund kom det inn en svær japansk kokk med trillebord hvor alle råvarer med krydder og tilbehør var på. Så begynte han å tromme på kanten av pannen med kjøkkenutstyret og lagte skikkelig bråk. Ungene så litt skremte ut, men det gikk bra. Så lagte han maten på plassen mens han snakket høylydt og lagte et skikkelig show. Det var skikkelig kult.
Så bar det avsted til dagens andre og største høydepunktet, graduation. Det ble avholdt i en svær basketball arena, Charles Koch Arena, som rommet ca 10.000 mennesker. Rammen rundt det var stilfullt med innmarsj av både lærere og elever. Alle bar kapper med disse spesielle student hattene på seg. Lærere og gutter i svart og jentene i rødt. Veldig stiligt. Det ble spilt musikk og sunget nasjonal sangen ved åpningen. Det ble holdt noen taler, 2 av studentene selv.
Så måtte alle elevene, grovt tippet ca 300, gå opp på podiet og bli presentert og videre til et bord hvor de fikk utlevert diplomet sitt. De ble fotografert både på vei opp på podiet og foran et amerikansk flagg da de kom ned av podiet.
Det hele varte 1 time og et kvarter.
Så bar det tilbake til hotellet hvor vi slappet av med litt kortspill. Selvfølgelig ble det snakket om morgendagens Viking kamp. I morgen tidlig skal vi nok få opp den rette kampstemningen og sitte ringside TV apparatet og følge kampen.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin
I dag har det vært 2 høydepunkter. Men, la oss starte fra begynnelsen. Som vanlig fikk vi oss en god og kaftig frokost. I dag var pølsene på plass, men ikke bacon. Men, pytt pytt , det andre var godt.
Merete og moren hadde en avtale med Lene om å komme hjem til henne i 2 tiden, trodde de. Derfor kunne vi ikke finne på noe som gjorde at vi gikk og kikket på klokken hele tiden, så vi tok oss en tur rundt byen og kikket. Nå er Wichita som amerikanske byer flest, liten aktivitet i sentrum, det er i utkanten det skjer. Atle øvelseskjørte, bare L-en i bakvinduet manglet.
Vi fikk sett oss om og dette er en virkelig flott by. Rent og velholdt alle plasser, plenene ble klippet, trær og busker trimmet, fine steinsatte elvebredder langs elver og bekker, jo dette er en fin by. Ingen skyskrapere, høyeste bygninger var vel på høyde med Atlantic hjemme.
Så tok vi oss en lunsj og kjørte tilbake til hotellet for at Merete og moren skulle gjøre seg klar til å hjelpe Lene med pakking. Men, for sikkerhets skyld ringte Merete til Lene først for å høre om hun var klar. Hun hadde vært på øvelse til graduation fra morgenen av. Da viste det seg at det nok var en misforståelse, hun hadde andre planer så pakking måtte vente.
Da var det bare å vente. Merete benyttet tiden til å vise moren hvordan hun skulle bruke iPaden, Atle for ned i trim rommet og jeg for til Best Buy og kjøpte meg ny linse til fotoapparatet.
Atle og Merete inviterte vertsfamilien og oss gamlinger på middag, så ved 4 tiden dro vi dit. Vertsfamilien hadde et forslag på en japansk restaurant, så vi for dit.
Her kommer det første høydepunktet. Det var en restaurant hvor vi satt på 3 sider rundt en svær stekepanne. Vi bestilte drikke, den kom raskt, og så bestilte vi maten. Med 7 voksne og 2 små barn sier det seg selv at det ble noe lett blanding.
Etter bare en liten stund kom det inn en svær japansk kokk med trillebord hvor alle råvarer med krydder og tilbehør var på. Så begynte han å tromme på kanten av pannen med kjøkkenutstyret og lagte skikkelig bråk. Ungene så litt skremte ut, men det gikk bra. Så lagte han maten på plassen mens han snakket høylydt og lagte et skikkelig show. Det var skikkelig kult.
Så bar det avsted til dagens andre og største høydepunktet, graduation. Det ble avholdt i en svær basketball arena, Charles Koch Arena, som rommet ca 10.000 mennesker. Rammen rundt det var stilfullt med innmarsj av både lærere og elever. Alle bar kapper med disse spesielle student hattene på seg. Lærere og gutter i svart og jentene i rødt. Veldig stiligt. Det ble spilt musikk og sunget nasjonal sangen ved åpningen. Det ble holdt noen taler, 2 av studentene selv.
Så måtte alle elevene, grovt tippet ca 300, gå opp på podiet og bli presentert og videre til et bord hvor de fikk utlevert diplomet sitt. De ble fotografert både på vei opp på podiet og foran et amerikansk flagg da de kom ned av podiet.
Det hele varte 1 time og et kvarter.
Så bar det tilbake til hotellet hvor vi slappet av med litt kortspill. Selvfølgelig ble det snakket om morgendagens Viking kamp. I morgen tidlig skal vi nok få opp den rette kampstemningen og sitte ringside TV apparatet og følge kampen.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin
tirsdag 22. mai 2012
Wichita, Kansas 21.05.2012
Hei,
Også i dag startet dagen med en god frokost. I dag manglet forresten de gode pølsene, så jeg måtte finne på noe annet, men det gikk bra.
I dag hadde vi ikke noen spesielle planer. Jeg hadde kjøpt en dongree bukse som var for lang, så vi kjørte til den butikken jeg hadde kjøpt den og fikk byttet den.
Vi gikk også inn på det kjøpesenteret vi var på forrige uke. Der fikk Gerd vasket og stelt håret og jeg fikk klippet meg. Jeg kjøpte meg en shorts. Ellers ble det bare handlet noen småting. Men, vi trasket rundt litt og kikket. Før vi reiste der fra tok vi oss en lunsj.
På veien tilbake stakk vi innom en Best Buy butikk jeg kjøpte en iPad med noe tilbehør. Men, kanskje det aller viktigste, HDMI kabel for overføring av bilder og video fra PC til fjernsyn. Viktig for å få sett Viking kamper. Vi har fått beskjed at Eirik starter kampen på onsdag mot Stabæk. Spennende.
Så kjørte vi tilbake til hotellet og slappet av. Gerd fikk vasket noen klær, mens Atle og jeg hoppet i utendørs bassenget. Det var deilig, men badebuksen ble iskald så fort jeg gikk opp av vannet. Men, det varte ikke så lenge før solen begynte å tørke den, så det gikk bra.
Solen ja, været var ganske bra. Sol, men ikke så drepende varmt 73F / 23C. Temperaturen steg utover ettermiddagen og var 85F / 30C på det høyeste.
Vi spiste middag på en Taco Bell restaurant i dag. I allefall det jeg fikk var temmelig sterkt.
Så slappet vi bare av med litt kortspill.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin
Også i dag startet dagen med en god frokost. I dag manglet forresten de gode pølsene, så jeg måtte finne på noe annet, men det gikk bra.
I dag hadde vi ikke noen spesielle planer. Jeg hadde kjøpt en dongree bukse som var for lang, så vi kjørte til den butikken jeg hadde kjøpt den og fikk byttet den.
Vi gikk også inn på det kjøpesenteret vi var på forrige uke. Der fikk Gerd vasket og stelt håret og jeg fikk klippet meg. Jeg kjøpte meg en shorts. Ellers ble det bare handlet noen småting. Men, vi trasket rundt litt og kikket. Før vi reiste der fra tok vi oss en lunsj.
På veien tilbake stakk vi innom en Best Buy butikk jeg kjøpte en iPad med noe tilbehør. Men, kanskje det aller viktigste, HDMI kabel for overføring av bilder og video fra PC til fjernsyn. Viktig for å få sett Viking kamper. Vi har fått beskjed at Eirik starter kampen på onsdag mot Stabæk. Spennende.
Så kjørte vi tilbake til hotellet og slappet av. Gerd fikk vasket noen klær, mens Atle og jeg hoppet i utendørs bassenget. Det var deilig, men badebuksen ble iskald så fort jeg gikk opp av vannet. Men, det varte ikke så lenge før solen begynte å tørke den, så det gikk bra.
Solen ja, været var ganske bra. Sol, men ikke så drepende varmt 73F / 23C. Temperaturen steg utover ettermiddagen og var 85F / 30C på det høyeste.
Vi spiste middag på en Taco Bell restaurant i dag. I allefall det jeg fikk var temmelig sterkt.
Så slappet vi bare av med litt kortspill.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin
mandag 21. mai 2012
Wichita, Kansas 20.05.2012
Hei,
Dette ble en begivenhetsrik dag. Den startet selvfølgelig med en god frokost. Så skyndte vi oss opp på rommet for å se om vi kunne finne Tromsø - Viking kampen på et nettsted. Vi lette og lette og endelig fant vi det ved hjelp av Merete. Men da var kampen i god gang.
Vi må vel si at vi ble skuffet og skeptisk til utfallet av kampen da vi fikk høre lagoppstillingen. Med Anier og Trond Olsen på banen, kunne det ikke gå godt.
Men, som alltid er vi optimister på forhånd, selv om vi var skeptiske. Vi hoiet og skrek og var med. Ja, vi var så høyrøstet at housekeeping ringte og spurte om vi ville ha rommet rengjort. Svaret ble selvfølgelig NEI.
Selvom vi på forhånd fryktet utfallet, ble vi tausere og tausere etterhvert som ballen trillet inn i buret til Jarstein. Det stod 3-0 ved pause. Det eneste vi jublet for i andre omgang var innhoppet til Eirik. Sammenlignet med de andre gjorde han et brukbart innhopp, det endte med 5-1 til Tromsø. Yannien lagte Vikings mål. Hadde ikke han gjort det, hadde Eirik gjort det. Han stod klar rett bak Yannien.
Etter det sure tapet kjørte vi ut og fikk oss en lunsj før vi kjørte til vertsfamilien. De var i full gang med å forbedere arrangementet av graduation partyet. De serverte kaker og frukter, chips og brus samt en punshbolle med en blanding av flere brus sorter, jordbær og iskrem. Ballonger ble hengt opp og skilter ved veien med "Graduation Party".
Været var såpass at arrangementet kunne være ute, fin temperatur i den øvre del på 20 tallet i C, men noe vind. Til tross for det spilte vi volleyball ute på plenen.
Det kom utrolig mange ungdommer og noen naboer for å hilse på. Foreldrene til Stephanie og søsteren var der også. Lene hadde kjøpt et amerikansk flagg som alle ungdommene måtte skrive en hilsen på. Flagget var lagt på teppet inne i kjellerstuen sammen med noen tusjpenner til det bruket.
Dette så nok veldig kjekt ut for lille Clair på snaut 2 år. Hun tok en av disse tusjpennene og klinte til på seg selv, teppet og vegger. Hun hadde nok hatt det kjekt.
Da var det på tide å finne frem fargebøkene og fargeblyantene vi hadde kjøpt og gi henne og Kyle hver sin.
Festen varte et par timer og etterhvert som gjestene forsvant, begynte oppryddingen. Vi var endel som hjalp til så det gikk ganske raskt.
Rett før vi gikk fikk Kyle og Clair hver sin T skjorte med det norske flagget og NORWAY på av Merete, Atle og Lene. Det så ut som det falt i god smak. Clair gikk opp uten at noen oppdaget det og hentet ned 2 norske flagg som lå i stuen.
Vi kjørte derfra ved 19 tiden. Så var det bare å få i seg noe middag. Vi kjørte inn på en buffe restaurant hvor vi betalte en fast pris og kunne spise så mye vi orket. Det satt noen gamle gubber ved et nabobord med svære hauger på tallerkenen da vi kom inn. De spiste opp og gikk og forsynte seg med dessert. Spiste opp alt sammen. Tro det eller ei, men de karene gikk og forsynte seg en gang til fra middagsbuffeen. Det er bare i Amerika sånt skjer.
Mens vi satt og spiste kom det inn noen mørkhudete ungdommer med sagge bukser og caps, ja den ene var så sagget at bukselinningen bak kom nedenfor rumpeskalkene. Heldigvis hadde han ei "brala" til underbukse på seg, det var ganske uappetittelig inne i en restaurant. Men, så ble de også utvist.
Etterpå returnerte vi til hotellet og slappet av med litt kortspill.
Heia Viking.
Trudelutt
Martin
Dette ble en begivenhetsrik dag. Den startet selvfølgelig med en god frokost. Så skyndte vi oss opp på rommet for å se om vi kunne finne Tromsø - Viking kampen på et nettsted. Vi lette og lette og endelig fant vi det ved hjelp av Merete. Men da var kampen i god gang.
Vi må vel si at vi ble skuffet og skeptisk til utfallet av kampen da vi fikk høre lagoppstillingen. Med Anier og Trond Olsen på banen, kunne det ikke gå godt.
Men, som alltid er vi optimister på forhånd, selv om vi var skeptiske. Vi hoiet og skrek og var med. Ja, vi var så høyrøstet at housekeeping ringte og spurte om vi ville ha rommet rengjort. Svaret ble selvfølgelig NEI.
Selvom vi på forhånd fryktet utfallet, ble vi tausere og tausere etterhvert som ballen trillet inn i buret til Jarstein. Det stod 3-0 ved pause. Det eneste vi jublet for i andre omgang var innhoppet til Eirik. Sammenlignet med de andre gjorde han et brukbart innhopp, det endte med 5-1 til Tromsø. Yannien lagte Vikings mål. Hadde ikke han gjort det, hadde Eirik gjort det. Han stod klar rett bak Yannien.
Etter det sure tapet kjørte vi ut og fikk oss en lunsj før vi kjørte til vertsfamilien. De var i full gang med å forbedere arrangementet av graduation partyet. De serverte kaker og frukter, chips og brus samt en punshbolle med en blanding av flere brus sorter, jordbær og iskrem. Ballonger ble hengt opp og skilter ved veien med "Graduation Party".
Været var såpass at arrangementet kunne være ute, fin temperatur i den øvre del på 20 tallet i C, men noe vind. Til tross for det spilte vi volleyball ute på plenen.
Det kom utrolig mange ungdommer og noen naboer for å hilse på. Foreldrene til Stephanie og søsteren var der også. Lene hadde kjøpt et amerikansk flagg som alle ungdommene måtte skrive en hilsen på. Flagget var lagt på teppet inne i kjellerstuen sammen med noen tusjpenner til det bruket.
Dette så nok veldig kjekt ut for lille Clair på snaut 2 år. Hun tok en av disse tusjpennene og klinte til på seg selv, teppet og vegger. Hun hadde nok hatt det kjekt.
Da var det på tide å finne frem fargebøkene og fargeblyantene vi hadde kjøpt og gi henne og Kyle hver sin.
Festen varte et par timer og etterhvert som gjestene forsvant, begynte oppryddingen. Vi var endel som hjalp til så det gikk ganske raskt.
Rett før vi gikk fikk Kyle og Clair hver sin T skjorte med det norske flagget og NORWAY på av Merete, Atle og Lene. Det så ut som det falt i god smak. Clair gikk opp uten at noen oppdaget det og hentet ned 2 norske flagg som lå i stuen.
Vi kjørte derfra ved 19 tiden. Så var det bare å få i seg noe middag. Vi kjørte inn på en buffe restaurant hvor vi betalte en fast pris og kunne spise så mye vi orket. Det satt noen gamle gubber ved et nabobord med svære hauger på tallerkenen da vi kom inn. De spiste opp og gikk og forsynte seg med dessert. Spiste opp alt sammen. Tro det eller ei, men de karene gikk og forsynte seg en gang til fra middagsbuffeen. Det er bare i Amerika sånt skjer.
Mens vi satt og spiste kom det inn noen mørkhudete ungdommer med sagge bukser og caps, ja den ene var så sagget at bukselinningen bak kom nedenfor rumpeskalkene. Heldigvis hadde han ei "brala" til underbukse på seg, det var ganske uappetittelig inne i en restaurant. Men, så ble de også utvist.
Etterpå returnerte vi til hotellet og slappet av med litt kortspill.
Heia Viking.
Trudelutt
Martin
søndag 20. mai 2012
Wichita, Kansas 19.05.2012
Hei,
Det ble en heller travel dag.
Etter å ha inntatt en god frokost, kjørte vi og hentet Lene hos vertsfamilien. Vi var en halv time forsinket i forhold til avtalt tid, men hva gjør vel det når vi er på ferie.
Vi kjørte til et kjøpesenter i den sørlige delen av byen. Merete og Atle kjøpte en kjøkkenmaskin til vertsfamilien, ellers ble det ikke handlet noe særlig. Vi måtte nemlig haste i vei for Lene skulle treffe en venninne som skulle reise hjem. Dessverre ble vi for sene, venninnen var allerede gått inn på flyet da vi kom.
Men vi fikk registrert Atle som codriver i alle fall. Det ble litt diskusjon om betalingen, jeg mente jeg allerede hadde betalt for det, men hun bak skranken mente nei. Jeg måtte bare akseptere og betale 10 USD per dag ekstra. Jeg sjekket da vi kom hjem, jeg må nok bare innrømme at jeg hadde lest kvitteringen for dårlig.
Så kjørte vi tilbake til området hvor kjøpesenteret var. Der gikk vi inn på en Target butikk. Her fant jeg meg en dongree bukse og Gerd et pat solbriller. De andre handlet inn varer til selskapet dagen etter.
Lene hadde avtalt med en annen utvekslings student fra Kristiansand, som også hadde fått foreldrene og en yngre søster på besøk, at vi skulle treffes og ta en middag på en Red Lobster restaurant som lå like i nærheten. Det ble et hyggelig møte og de lovet å komme på selskapet i morgen.
Så kjørte vi hjemover til hotellet, men på veien stoppet vi i Party City butikk som hadde alt som trenges til et selskap, utenom mat. Her ble det også handlet noe.
Her får vel værmeldingen komme inn. Det var litt mer skyer på dagen, ikke så mye solskinn og ganske mye vind. Temperaturen var på høyeste 82F / rundt 27C.
Men, så begynte det å dra seg til med tunge skyer og det ble meldt om thunderstorms, så vi ble enige om å kjøre Lene hjem til vertsfamilien, men hun skulle absolutt ha med seg sin beste vennine her, Andrea, så vi kjørte der hun bor. Hun var ikke hjemme, så vi måtte bare kjøre igjen.
Mens vi var såvidt innom vertsfamilien begynte det å lyne og tordne. Vi kom oss tørre hjem, egentlig var det ikke mye regn som kom.
Tilbake på hotellet prøvde vi å få inn morgendagens fotball kamp på PCen. Om vi lyktes vet vi ikke, men vi prøver i allefall.
Som sagt så ble det en travel dag. Ny spennende dag i morgen.
Trudelutt.
Martin
Det ble en heller travel dag.
Etter å ha inntatt en god frokost, kjørte vi og hentet Lene hos vertsfamilien. Vi var en halv time forsinket i forhold til avtalt tid, men hva gjør vel det når vi er på ferie.
Vi kjørte til et kjøpesenter i den sørlige delen av byen. Merete og Atle kjøpte en kjøkkenmaskin til vertsfamilien, ellers ble det ikke handlet noe særlig. Vi måtte nemlig haste i vei for Lene skulle treffe en venninne som skulle reise hjem. Dessverre ble vi for sene, venninnen var allerede gått inn på flyet da vi kom.
Men vi fikk registrert Atle som codriver i alle fall. Det ble litt diskusjon om betalingen, jeg mente jeg allerede hadde betalt for det, men hun bak skranken mente nei. Jeg måtte bare akseptere og betale 10 USD per dag ekstra. Jeg sjekket da vi kom hjem, jeg må nok bare innrømme at jeg hadde lest kvitteringen for dårlig.
Så kjørte vi tilbake til området hvor kjøpesenteret var. Der gikk vi inn på en Target butikk. Her fant jeg meg en dongree bukse og Gerd et pat solbriller. De andre handlet inn varer til selskapet dagen etter.
Lene hadde avtalt med en annen utvekslings student fra Kristiansand, som også hadde fått foreldrene og en yngre søster på besøk, at vi skulle treffes og ta en middag på en Red Lobster restaurant som lå like i nærheten. Det ble et hyggelig møte og de lovet å komme på selskapet i morgen.
Så kjørte vi hjemover til hotellet, men på veien stoppet vi i Party City butikk som hadde alt som trenges til et selskap, utenom mat. Her ble det også handlet noe.
Her får vel værmeldingen komme inn. Det var litt mer skyer på dagen, ikke så mye solskinn og ganske mye vind. Temperaturen var på høyeste 82F / rundt 27C.
Men, så begynte det å dra seg til med tunge skyer og det ble meldt om thunderstorms, så vi ble enige om å kjøre Lene hjem til vertsfamilien, men hun skulle absolutt ha med seg sin beste vennine her, Andrea, så vi kjørte der hun bor. Hun var ikke hjemme, så vi måtte bare kjøre igjen.
Mens vi var såvidt innom vertsfamilien begynte det å lyne og tordne. Vi kom oss tørre hjem, egentlig var det ikke mye regn som kom.
Tilbake på hotellet prøvde vi å få inn morgendagens fotball kamp på PCen. Om vi lyktes vet vi ikke, men vi prøver i allefall.
Som sagt så ble det en travel dag. Ny spennende dag i morgen.
Trudelutt.
Martin
lørdag 19. mai 2012
Wichita, Kansas 18.05.2012
Hei.
Ja, i dag har jeg mer å berette. Det ble en heller travel dag.
Det startet med at Merete, Atle, Gerd og meg spiste frokost. Etterpå tok vi turen inn på Kohl's og kikket. Gerd og Merete kjøpte hver sitt par sandaler, Altle kjøpte seg belte og jeg et par svarte "fin sko".
Så kjørte vi og hentet Lene hos vertsfamilien. Hun var alene hjemme da vi kom, men hun viste oss rundt i huset.
Deretter kjørte vi til en Mexikansk Grill og spiste lunsj. Det var noe vi valgte selv som ble lagt på en form for pannekake og pakket inn. Så kjørte vi over veien til Starbuck's og fikk oss kaffe.
Lene skulle møte på skolen for å få vitnemål og samtidig vise oss rundt, så vi kjørte dit. Vi fikk hilse på counsleren hennes og noen lærere inklusiv fotballtreneren hennes. Men, mens vi var der skulle alle elevene rydde skapene sine ute i korridorene, så det ble ganske folksomt og mye støy. Vi måtte bare gå mot utgangen. Atle oppdaget at det manglet karakter i et av fagene. Lene måtte da oppsøke den læreren hun hadde hatt i det faget og fikk ordnet opp. Hun hadde bare A'er og B'er bortsett fra ett fag hun fikk C i. Meget bra.
Vi kjørte deretter "hjem" med Lene og traff nå vertsfamilien. Vi ble invitert på Lasagne litt senere og kjørte i mellomtiden til Walmart og handlet litt godsaker.
Vi ble litt forsinket i forhold til avtalt tid, men det gikk bra. Lasagnen var god så vi spiste godt.
Så ble dagen avsluttet med Baseball kamp. Alle sammen kjørte downtown til byens baseball stadion - Lawrence-Dumont Stadium. Det er synd å si at det var overfylt, men noen tusen var det nok.
Matchen ble etterhvert ganske spennende. Den første delen av matchen kjørte Wichita Wingnuts, som hjemmelaget heter, over gjestene Lincoln Saltdogs og ledet 5-0. Men, i baseball snur det fort og plutselig stod det 5-4. Men, tilslutt vant the Nuts 6-4.
Etterpå var det et storstilt fyrverkeri.
Så var det å finne veien tilbake til hotellet. Heldigvis kjørte vertsfaren foran og viste vei, det hadde vært utrolig vanskelig å finne veien tilbake i mørket.
Værmelding: Fint vær, men endel vind. Temperatur: max 88F / rundt 30C
Nå er vi bare spent på hva morgendagen bringer.
Truddelutt.
Martin
Ja, i dag har jeg mer å berette. Det ble en heller travel dag.
Det startet med at Merete, Atle, Gerd og meg spiste frokost. Etterpå tok vi turen inn på Kohl's og kikket. Gerd og Merete kjøpte hver sitt par sandaler, Altle kjøpte seg belte og jeg et par svarte "fin sko".
Så kjørte vi og hentet Lene hos vertsfamilien. Hun var alene hjemme da vi kom, men hun viste oss rundt i huset.
Deretter kjørte vi til en Mexikansk Grill og spiste lunsj. Det var noe vi valgte selv som ble lagt på en form for pannekake og pakket inn. Så kjørte vi over veien til Starbuck's og fikk oss kaffe.
Lene skulle møte på skolen for å få vitnemål og samtidig vise oss rundt, så vi kjørte dit. Vi fikk hilse på counsleren hennes og noen lærere inklusiv fotballtreneren hennes. Men, mens vi var der skulle alle elevene rydde skapene sine ute i korridorene, så det ble ganske folksomt og mye støy. Vi måtte bare gå mot utgangen. Atle oppdaget at det manglet karakter i et av fagene. Lene måtte da oppsøke den læreren hun hadde hatt i det faget og fikk ordnet opp. Hun hadde bare A'er og B'er bortsett fra ett fag hun fikk C i. Meget bra.
Vi kjørte deretter "hjem" med Lene og traff nå vertsfamilien. Vi ble invitert på Lasagne litt senere og kjørte i mellomtiden til Walmart og handlet litt godsaker.
Vi ble litt forsinket i forhold til avtalt tid, men det gikk bra. Lasagnen var god så vi spiste godt.
Så ble dagen avsluttet med Baseball kamp. Alle sammen kjørte downtown til byens baseball stadion - Lawrence-Dumont Stadium. Det er synd å si at det var overfylt, men noen tusen var det nok.
Matchen ble etterhvert ganske spennende. Den første delen av matchen kjørte Wichita Wingnuts, som hjemmelaget heter, over gjestene Lincoln Saltdogs og ledet 5-0. Men, i baseball snur det fort og plutselig stod det 5-4. Men, tilslutt vant the Nuts 6-4.
Etterpå var det et storstilt fyrverkeri.
Så var det å finne veien tilbake til hotellet. Heldigvis kjørte vertsfaren foran og viste vei, det hadde vært utrolig vanskelig å finne veien tilbake i mørket.
Værmelding: Fint vær, men endel vind. Temperatur: max 88F / rundt 30C
Nå er vi bare spent på hva morgendagen bringer.
Truddelutt.
Martin
fredag 18. mai 2012
Wichita, Kansas 18.05.2012
Da er vi fremme ved det andre målet. Turen gikk helt etter planen uten problemer. Den eneste utfordringen var å finne hotellet. Men, etter å ha spurt om veien et par ganger, fant vi frem.
Her traff vi Merete, Atle og Lene.
Vi gikk alle ut og spiste, bortsett fra Merete som ikke var helt bra.
Været på turen var ganske bra. Ikke direkte solskinn hele veien, men opphold. Temperaturen var 93F / 34C på det høyeste.
Nå er det meningen vi skal være her en ukes tid, så får vi se hva disse dagene bringer.
Trudelutt.
Martin
Her traff vi Merete, Atle og Lene.
Vi gikk alle ut og spiste, bortsett fra Merete som ikke var helt bra.
Været på turen var ganske bra. Ikke direkte solskinn hele veien, men opphold. Temperaturen var 93F / 34C på det høyeste.
Nå er det meningen vi skal være her en ukes tid, så får vi se hva disse dagene bringer.
Trudelutt.
Martin
torsdag 17. mai 2012
Ogallala, Nebraska 16.05.2012
Hei,
I dag har vi kjørt i et enormt øde område, langt mellom steder man kunne stanse. Det var ikke annet å gjøre enn å kjøre på og håpe at vi hadde nok bensin.
Meningen var å følge HW 385 helt til vi traff I 70. Men vi gikk leie av disse enorme øde viddene, så vi forandret mening underveis og svingte inn på I 80 istedet.
Da vi kom til Ogallala stanset vi, fant et Holiday Inn Express hotell og innkvarterte oss der.
Været på denne etappen var stort sett fint med solskinn og temperatur omtrent midt på 20 tallet. Dagen begynte riktig nok med litt mørke skyer, men de forsvant fort uten regn.
Vi fortsetter på I 80 østover til York, der svinger vi sørover mot Kansas og Wichita.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin
I dag har vi kjørt i et enormt øde område, langt mellom steder man kunne stanse. Det var ikke annet å gjøre enn å kjøre på og håpe at vi hadde nok bensin.
Meningen var å følge HW 385 helt til vi traff I 70. Men vi gikk leie av disse enorme øde viddene, så vi forandret mening underveis og svingte inn på I 80 istedet.
Da vi kom til Ogallala stanset vi, fant et Holiday Inn Express hotell og innkvarterte oss der.
Været på denne etappen var stort sett fint med solskinn og temperatur omtrent midt på 20 tallet. Dagen begynte riktig nok med litt mørke skyer, men de forsvant fort uten regn.
Vi fortsetter på I 80 østover til York, der svinger vi sørover mot Kansas og Wichita.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin
onsdag 16. mai 2012
Hot Springs, Sør Dakota 16.05.2012
Hei,
Etappen i dag ble ikke så lang. Vi kjørte I90 mot Rapid City. Så svingte vi av på HW 14 og kjørte den til HW16 som vi fulgte til Keystone.
Her stoppet vi og spasserte rundt, kikket innom noen butikker, men kjøpte ingen ting. Jeg fant fänt forresten et belte jeg likte, men enten var de for korte eller så var de for lange. Det eneste vi kjøpte var hver vår is og noen postkort.
Vi kjørte så litt tilbake og svinge inn på HW385 sørover. Vi kjørte gjennom Custer City uten å stanse.
Så kom vi til Hot Springs hvor vi fant hotellet vi lå på i 2008, et USA Stay Hotel & Suites. Siden vi sov dårlig sist natt, slappet vi bare av på hotellet. Jeg gikk meg en liten tur, så langt jeg turde uten fortau.
Midddag spiste vi i en restaurant lenger oppe i bakken, like i nærheten av hotellet. God mat.
Været er like fint, solskinn fra klar himmel, men kjøligere. Rundt 73F / 20C, dagen før var det 90F / 30C.
Kvelden gikk med til litt TV titting og kryssord / sudoku.
Trudelutt
Martin
Etappen i dag ble ikke så lang. Vi kjørte I90 mot Rapid City. Så svingte vi av på HW 14 og kjørte den til HW16 som vi fulgte til Keystone.
Her stoppet vi og spasserte rundt, kikket innom noen butikker, men kjøpte ingen ting. Jeg fant fänt forresten et belte jeg likte, men enten var de for korte eller så var de for lange. Det eneste vi kjøpte var hver vår is og noen postkort.
Vi kjørte så litt tilbake og svinge inn på HW385 sørover. Vi kjørte gjennom Custer City uten å stanse.
Så kom vi til Hot Springs hvor vi fant hotellet vi lå på i 2008, et USA Stay Hotel & Suites. Siden vi sov dårlig sist natt, slappet vi bare av på hotellet. Jeg gikk meg en liten tur, så langt jeg turde uten fortau.
Midddag spiste vi i en restaurant lenger oppe i bakken, like i nærheten av hotellet. God mat.
Været er like fint, solskinn fra klar himmel, men kjøligere. Rundt 73F / 20C, dagen før var det 90F / 30C.
Kvelden gikk med til litt TV titting og kryssord / sudoku.
Trudelutt
Martin
tirsdag 15. mai 2012
Wall, Sør Dakota
Hei,
Neste dag reiste vi videre. vi kjørte HW 12 og videre 83 sørover til Pierre. Derfra kjørte vi HW 14 til Wall. Dette er et øde område hvor det bor bare noen få mennesker. Det er langt mellom bensinstasjonene, så det gjelder å ha nok bensin på bilen før man starter turen.
Vi stoppet i Wall for å kikke litt i Wall Drug. Her overnattet vi på Days Inn. Hvor turen går i morgen er vi ikke sikre på, men vi skal ned gjennom Nebraska, så vi kjører nok gjennom Black Hills.
Håper vi har mes spennende å skrive om i morgen.
Ha en fin dag
Neste dag reiste vi videre. vi kjørte HW 12 og videre 83 sørover til Pierre. Derfra kjørte vi HW 14 til Wall. Dette er et øde område hvor det bor bare noen få mennesker. Det er langt mellom bensinstasjonene, så det gjelder å ha nok bensin på bilen før man starter turen.
Vi stoppet i Wall for å kikke litt i Wall Drug. Her overnattet vi på Days Inn. Hvor turen går i morgen er vi ikke sikre på, men vi skal ned gjennom Nebraska, så vi kjører nok gjennom Black Hills.
Håper vi har mes spennende å skrive om i morgen.
Mobridge, Sør Dakota 13.05.2012
Vi hentet bilen som planlagt ved 10 tiden og fikk en stor Chevrolet van, 7 seter med god bagasjeplass. Vi kom oss vel avgårde, fant de rette veiene, alt gikk på skinner. Været var fint, solskinn og ca 25 grader.
Kjøreturen ble lang, vi kjørte helt frem til ranchen i McLaughlin. Det tok ca 10 og en halv time.
Turen gikk helt fint. Men, etter en så lang kjøretur var vi ganske slitne. Vi fikk oss en drink og krøp til køys.
Ha en fin dag,
Trudelutt
Martin
Kjøreturen ble lang, vi kjørte helt frem til ranchen i McLaughlin. Det tok ca 10 og en halv time.
Turen gikk helt fint. Men, etter en så lang kjøretur var vi ganske slitne. Vi fikk oss en drink og krøp til køys.
Ha en fin dag,
Trudelutt
Martin
Minneapolis, Minnesota 12.05.2012
Merete kom og hentet oss ved 7:30 tiden. Flyet skulle gå 10:10. Bortsett fra
litt vanskeligheter med innsjekking i disse automatene, gikk alt greit. Hele
turen gikk etter planen. Flyturen fra Amsterdam til Minneapolis tok nesten 9 og
en halv time.
Her i Minneapolis gikk også alt etter planen, bussen kom og hentet oss, ingen problem. Vi fikk oss noe store lunsjer, stort mer er det ikke å berette. Vi var temmelig utslitte og krøp tidlig til køys.
Trudelutt.
Martin
Her i Minneapolis gikk også alt etter planen, bussen kom og hentet oss, ingen problem. Vi fikk oss noe store lunsjer, stort mer er det ikke å berette. Vi var temmelig utslitte og krøp tidlig til køys.
Trudelutt.
Martin
Abonner på:
Innlegg (Atom)