Hei,
Så er tiden kommet da vi skal reise hjem. Men først vil jeg fortelle hva vi har opplevet de 2 siste dagene.
Her på dette hotellet er heller ikke frokosten inkludert, så vi må opp i restauranten i toppetasjen for å få frokost. Den var ikke akkurat som den på TGI Friday's hvor vi kom fra, men OK.
Det var en ting vi glemte i går da vi leverte inn bilen, Atle hadde en fjernkontroll døråpner, den hadde vi glemt å levere tilbake.
Jeg spurte i resepsjonen hvordean vi enklest kunne fikse det og svaret jeg fikk til å begynne med var at vi måtte ta en shuttle til flypassen og en shuttle til Alamo og samme turen tilbake. Men, så kom det en ny beskjed, vi skulle bare følge shuttle'en. Den ville kjøre oss til Alamo direkte og tilbake via avgangshallene. Flott service.
Så spurte vi i resepsjonen om shuttle buss til Dolphin Mall. Vi hadde hørt at det skulle gå en slik buss. Han bak kunde service skranken må også ha vært i arbeidsuken, han visste svært lite. Først sa han at vi var for sene til denne turen. Han anbefalte å kjøre selv. Så skulle han vise på kartet hvor vi skulle kjøre. Men da han sa at mallen var utenfor kartet forstod vi at dette ikke kunne gå godt. Vi viste ham hvor den lå på kartet og så begynte han å streke opp feil retning. Plutselig så en av oss at det kom en buss og spurte om det var den. Ja, det var det så vi hoppet inn og kjørte avgårde. Vanligvis er shuttle busser fra hotellet gratis, men da vi steg av ble vi bedt otm å betale 10 dollar hver. Med den biletten vi da fikk kunne vi også være med på en sight seingtur rundt byen. Det viste seg senere at det ikke holdt stikk.
Etter å ha tilbrakt halve dagen på kjøpesenteret og inntatt den absolutt dyreste lunsjen til nå, reiste Geddå og jeg tilbake til hotellet, mens de andre for til stranden.
De spiste middag i byen og vi i hotellets toppetasje.
Men, om kvelden ble det vanlig kveldsprosedyre,
Så den tredje dagen her tok vi drosje ned til stranden. Vi hadde bestilt en taxi for 5 personer, men det kom 2 små taxier, Geddå og meg i den ene og de andre 3 i den andre. Vi ble satt av på samme plassen i nærheten av selve stranden. På vei ned til stranden gikk vi i en gågate med masse butikker.
Dagen på stranden ble finere enn vi hadde håpet. Solen tittet frem og det ble en flott dag, solbrente ble vi også.
Ved halv fem tiden tok vi drosje til Hard Rock Cafe. Vi kunne ikke kjøre helt frem til restauranten. Vi måtte gå langs kaien på det de kalte Baywalk. Her var det live musikk, masse butikker og restauranter. Det var også en som som stod og tilbød publikum om å løfte og klappe på ulike dyr mot betaling. Det var blant annet pappegøyer, alligator og slange. Lene ble helt vill og ville løfte slangen. Det fikk hun ikke.
Så tok vi drosje tilbake til hotellet og utførte vanlig kveldsprosedyre.
Nå er det bare å pakke å gjøre seg klar til hjemreisen. Vi har gjennomført en flott ferietur uten noen form for problemer. Det er hele tiden meldt om mye regn og torden. Det lille vi har sett er for ingenting å regne. I natt har det visst tordnet, men det har ikke jeg hørt.
Takk til dere som har fulgt oss. Ha en fin dag,
Trudelutt
Martin
fredag 8. juni 2012
torsdag 7. juni 2012
Miami, Florida 05.06.2012
Hei.
Så tok vi farvell med Orlando, en fin og velstelt by. Gress, hekker, busker og trær var så vel friserte at vi måtte bare bli imponerte. Før vi drog fikk vi selvføgelig med oss frokosten på TGI Friday's.
Vi kjørte sørover på en bomvei og holdt god og jevn fart. Vi stoppet på et par rasteplasser underveis og den siste for å få oss litt mat. Geddå og meg kjøpte oss hver vår hamburger, mens de andre gikk på et italiensk spisested. Vi fikk vårt umiddelbart, mens de ventet i lenge og vel. Det var langt fra overfullt og vi så betejeningen stå der og henge. Tilslutt måtte vi etterlyse maten. Vi tror de hadde glemt å sette på maten for oppvarming. En av betjeningen beklaget voldsomt og de fikk med seg noen hvitløksbrød som kompensasjon.
Det var litt av et syn som møtte oss da vi gikk ut av bygningen. Rett utenfor satt det en smellfeit eldre dame og skrevte i døråpningen av en parkert bil. Hun satt med begge benene utenfor bilen så vi kunne omtrent se rett inn i store studio, om hun ikke hadde hatt en slags shorts på seg. Fettet bare hang i folder i området. Det er egentlig umulig å beskrive det godt nok. Vi skulle selvfølgelig ha tatt bilder, men turde ikke.
Vi kjørte inn i Miami og fant oss et hotell i nærheten av flyplassen. Det så flott ut fra utsiden, men er nok noe slitt og gammeldags innvendig. I resepsjonen ble vi møtt av en utrolig hyggelig mann. Han ønsket oss velkommen og begynte og skulle registrere oss. Da forstod vi at mannen, som forøvrig heter Israel, nærmest var i arbeidsuken. Han kunne nesten ingenting og måtte ha hjelp til hver minste
registrering. Men, med god hjelp av en kollega fikk vi våre nøkler og gikk opp på rommet.
Middagen denne dagen inntok vi på hotellets restaurant i toppetasjen med flott panorama utsikt over det meste av byen.
Etterpå ble det den vanlige kveldsprosedyren.
Ha en fin dag.
Trudelutt
Martin
Så tok vi farvell med Orlando, en fin og velstelt by. Gress, hekker, busker og trær var så vel friserte at vi måtte bare bli imponerte. Før vi drog fikk vi selvføgelig med oss frokosten på TGI Friday's.
Vi kjørte sørover på en bomvei og holdt god og jevn fart. Vi stoppet på et par rasteplasser underveis og den siste for å få oss litt mat. Geddå og meg kjøpte oss hver vår hamburger, mens de andre gikk på et italiensk spisested. Vi fikk vårt umiddelbart, mens de ventet i lenge og vel. Det var langt fra overfullt og vi så betejeningen stå der og henge. Tilslutt måtte vi etterlyse maten. Vi tror de hadde glemt å sette på maten for oppvarming. En av betjeningen beklaget voldsomt og de fikk med seg noen hvitløksbrød som kompensasjon.
Det var litt av et syn som møtte oss da vi gikk ut av bygningen. Rett utenfor satt det en smellfeit eldre dame og skrevte i døråpningen av en parkert bil. Hun satt med begge benene utenfor bilen så vi kunne omtrent se rett inn i store studio, om hun ikke hadde hatt en slags shorts på seg. Fettet bare hang i folder i området. Det er egentlig umulig å beskrive det godt nok. Vi skulle selvfølgelig ha tatt bilder, men turde ikke.
Vi kjørte inn i Miami og fant oss et hotell i nærheten av flyplassen. Det så flott ut fra utsiden, men er nok noe slitt og gammeldags innvendig. I resepsjonen ble vi møtt av en utrolig hyggelig mann. Han ønsket oss velkommen og begynte og skulle registrere oss. Da forstod vi at mannen, som forøvrig heter Israel, nærmest var i arbeidsuken. Han kunne nesten ingenting og måtte ha hjelp til hver minste
registrering. Men, med god hjelp av en kollega fikk vi våre nøkler og gikk opp på rommet.
Middagen denne dagen inntok vi på hotellets restaurant i toppetasjen med flott panorama utsikt over det meste av byen.
Etterpå ble det den vanlige kveldsprosedyren.
Ha en fin dag.
Trudelutt
Martin
Orlando, Florida 04.06.2012
Hei.
I dag var det dagen da Magic Kingdom i Disneyworld skulle besøkes. Etter frokosten for vi avgårde, fant rette veien og kom frem til parkeringsplassen. Der ble vi anvist parkeringsplass og hoppet på "toget" bort til inngangen. Plutselig fant Lene ut at hun hadde glemt mobilen igjen i bilen. Hun og Atle hoppet av igjen, mens vi kjørte inn til inngangen og ventet der. Det tok ikke lang tid før vi var samlet igjen.
Vi ruslet inn i parken - i nærmere 40 graders varme - gjennom sikkerhetskontrollen og gikk opp til et tog som førte oss inn i selve "byen". Først så vi en danseoppvisning. Deretter så vi en flott parade med flere av Disneys figurer iblandet flott musikk og tusenvis av tilskuere langs løypen. Deretter bar det til en teaterforestillling der vi i 5 ulike sekvenser fikk gjennomgått den tekniske utviklingen som har skjedd fra begynnelsen på 19-tallet frem til i dag. En familie var rollefigurer oppi dette. De var ikke levende, men svært godt animerte som om de var levende.
Etterpå var vi på en 3D-film med Mikke, Donald og en rekke andre De var så nær oss at vi kunne rekke ut en hånd og håndhilse. Innimellom fikk vi også en skvett med vann over oss som eksempel når Donald falt uti en dam.
Etter nok en parade hvor de fleste Disney figurene var med, selvom vi savnet flere som f. eks. bestemor Duck, onkel Skrue, Ole, Dole og Doffen, tok vi 3 ulike tog tilbake til parkeringsplassen.
Vi kjørte så tilbake til hotellet og slappet av litt før vi dro ut for å spise middag.
Om kvelden ble det samme prosedyre som vanlig.
Trudelutt
Martin
I dag var det dagen da Magic Kingdom i Disneyworld skulle besøkes. Etter frokosten for vi avgårde, fant rette veien og kom frem til parkeringsplassen. Der ble vi anvist parkeringsplass og hoppet på "toget" bort til inngangen. Plutselig fant Lene ut at hun hadde glemt mobilen igjen i bilen. Hun og Atle hoppet av igjen, mens vi kjørte inn til inngangen og ventet der. Det tok ikke lang tid før vi var samlet igjen.
Vi ruslet inn i parken - i nærmere 40 graders varme - gjennom sikkerhetskontrollen og gikk opp til et tog som førte oss inn i selve "byen". Først så vi en danseoppvisning. Deretter så vi en flott parade med flere av Disneys figurer iblandet flott musikk og tusenvis av tilskuere langs løypen. Deretter bar det til en teaterforestillling der vi i 5 ulike sekvenser fikk gjennomgått den tekniske utviklingen som har skjedd fra begynnelsen på 19-tallet frem til i dag. En familie var rollefigurer oppi dette. De var ikke levende, men svært godt animerte som om de var levende.
Etterpå var vi på en 3D-film med Mikke, Donald og en rekke andre De var så nær oss at vi kunne rekke ut en hånd og håndhilse. Innimellom fikk vi også en skvett med vann over oss som eksempel når Donald falt uti en dam.
Etter nok en parade hvor de fleste Disney figurene var med, selvom vi savnet flere som f. eks. bestemor Duck, onkel Skrue, Ole, Dole og Doffen, tok vi 3 ulike tog tilbake til parkeringsplassen.
Vi kjørte så tilbake til hotellet og slappet av litt før vi dro ut for å spise middag.
Om kvelden ble det samme prosedyre som vanlig.
Trudelutt
Martin
tirsdag 5. juni 2012
Orlando, Florida 03.06.2012
Hei,
I dag skal vi tilbringe hele dagen i Disney World. Det går ikke noen shuttle buss dit, da det er 4 separate parker bundet sammen med et internt kollektivt transport system.
De 4 er Disney's Hollywood Studios - Epcot - Magic Kingdom - Disney's Animal Kingdom.
Den første parken vi valgte var Disney's Hollywood Studios, så vi kjørte dit og parkerte. Vi hoppet ombord i et skinneløst tog som brakte oss inn i parken. De første inntrykkene er så enorme at man bare står og måper. Vi ruslet oppover gaten og gikk mer eller mindre tilfeldig inn en plass hvor temaet var filmens historie gjennom tidene. Etter et lite revy av klipp fra gamle filmer havnet vi ombord i et vognsett som brakte oss inn i historien,
Vi fikk se store dukker som forestilte mange kjente stjerner som Hunphrey Bogart og John Wayne bare for å nevne et par.
Ute igjen fant vi ut at det var vel egentlig ikke det vi var ute etter, vi hadde mer lyst å se Disney's egne figurer som Mikke, Minnie, Donald, Dolly og alle vi kjenner fra Donald bladene. Så vi gikk ned til sjøen og gikk ombord i en båt som brakte oss til Epcot.
Her er stedet hvor 11 land har hver sin paviljong blant dem Norge. Da vi gikk i land kunne vi med en gang se den Norske paviljongen på andre siden av sjøen. Det var ganske enkelt for vi kunne se en stavkirke. Det kunne jo ikke være andre enn Norge. Så vi ruslet bortover forbi flere land, blant dem Storbrittania og Canada.
I den norske paviljongen var det mange norske undommer som kom over for å jobbe der i en kort periode, kansje et år, og de var det ganske mange av. Vi satte oss ned og tok lunsjen der.
Inne i stavkirken var det en mini utstilling av nork viking historie av blant annet Eirik Raude og Olav den hellige. Altså ingen kirke. På en av bygningene det stod Malstrøm. Det var en ganske lang kø på utsiden. Vi ble litt nyskjerrig på det og spurte en av de norske ungdommene hva det var. Hun sa ikke så mye om det, men siden vi var norske loset hun oss forbi hele køen, noen privilegier måtte vi jo ha.
Så bar det ombord i et vikinge skip som brakte oss tilbake til vikingetiden igjen. Det var ganske kjekt og stilig. Etter endt tur kom vi inn i en kinosal hvor det gikk en film om Norge. Den var gått ut på dato for flere år siden så den burde vært fornyet.
Vi tok turen innom Kina. Det var noe annet det. Her var det lerret i 360 grader, rundt hele den store salen. Den filmen vi så der var mye mer proffesjonell laget og fremvist. Imponerende.
I varmen ble vi tørste og satte oss ned i Tyskland og fikk oss noe å drikke og trasket videre. Vi passerte flere land. I Frankrike så vi også en film.
Tiden flyr og i varmen blir man trøtte og slitne. Vi satte kursen mot en stor globe som var synlig over det hele. Lene og Atle tok turen, mens vi andre ventet utenfor.
Så tok vi buss tilbake for å hente bilen. Ingen Disney figurer i dag. Håper på bedre lykke i morgen.
Etter en god middag bar det tilbake til hoteller med vanlig prosedyre.
Ha en fin dag.
Trudelutt
Martin
I dag skal vi tilbringe hele dagen i Disney World. Det går ikke noen shuttle buss dit, da det er 4 separate parker bundet sammen med et internt kollektivt transport system.
De 4 er Disney's Hollywood Studios - Epcot - Magic Kingdom - Disney's Animal Kingdom.
Den første parken vi valgte var Disney's Hollywood Studios, så vi kjørte dit og parkerte. Vi hoppet ombord i et skinneløst tog som brakte oss inn i parken. De første inntrykkene er så enorme at man bare står og måper. Vi ruslet oppover gaten og gikk mer eller mindre tilfeldig inn en plass hvor temaet var filmens historie gjennom tidene. Etter et lite revy av klipp fra gamle filmer havnet vi ombord i et vognsett som brakte oss inn i historien,
Vi fikk se store dukker som forestilte mange kjente stjerner som Hunphrey Bogart og John Wayne bare for å nevne et par.
Ute igjen fant vi ut at det var vel egentlig ikke det vi var ute etter, vi hadde mer lyst å se Disney's egne figurer som Mikke, Minnie, Donald, Dolly og alle vi kjenner fra Donald bladene. Så vi gikk ned til sjøen og gikk ombord i en båt som brakte oss til Epcot.
Her er stedet hvor 11 land har hver sin paviljong blant dem Norge. Da vi gikk i land kunne vi med en gang se den Norske paviljongen på andre siden av sjøen. Det var ganske enkelt for vi kunne se en stavkirke. Det kunne jo ikke være andre enn Norge. Så vi ruslet bortover forbi flere land, blant dem Storbrittania og Canada.
I den norske paviljongen var det mange norske undommer som kom over for å jobbe der i en kort periode, kansje et år, og de var det ganske mange av. Vi satte oss ned og tok lunsjen der.
Inne i stavkirken var det en mini utstilling av nork viking historie av blant annet Eirik Raude og Olav den hellige. Altså ingen kirke. På en av bygningene det stod Malstrøm. Det var en ganske lang kø på utsiden. Vi ble litt nyskjerrig på det og spurte en av de norske ungdommene hva det var. Hun sa ikke så mye om det, men siden vi var norske loset hun oss forbi hele køen, noen privilegier måtte vi jo ha.
Så bar det ombord i et vikinge skip som brakte oss tilbake til vikingetiden igjen. Det var ganske kjekt og stilig. Etter endt tur kom vi inn i en kinosal hvor det gikk en film om Norge. Den var gått ut på dato for flere år siden så den burde vært fornyet.
Vi tok turen innom Kina. Det var noe annet det. Her var det lerret i 360 grader, rundt hele den store salen. Den filmen vi så der var mye mer proffesjonell laget og fremvist. Imponerende.
I varmen ble vi tørste og satte oss ned i Tyskland og fikk oss noe å drikke og trasket videre. Vi passerte flere land. I Frankrike så vi også en film.
Tiden flyr og i varmen blir man trøtte og slitne. Vi satte kursen mot en stor globe som var synlig over det hele. Lene og Atle tok turen, mens vi andre ventet utenfor.
Så tok vi buss tilbake for å hente bilen. Ingen Disney figurer i dag. Håper på bedre lykke i morgen.
Etter en god middag bar det tilbake til hoteller med vanlig prosedyre.
Ha en fin dag.
Trudelutt
Martin
mandag 4. juni 2012
Orlando, Florida 02.06.2012
Hei,
Dagen i dag ble for det meste en handle dag. Etter frokosten kjørte vi til et Factory Outlet senter og handlet. Det var som vanlig inn og ut av butikker og de var det mange av. Ute var det nesten for varmt og inne nesten for kaldt.
Det ble handlet en del, men det er jo begrenset hva man kan ha med på flyet.
Vi spiste lunsj før vi drog derfra.
Tilbake på hotellet bar vi inn alle pakkenellikkene og så splittet vi lag. De andre fór til Unversal igjen og inn i avdelingen for Harry Potter. Geddå og jeg ble igjen for å slappe av og pleie hovne bein.
Vi spiste middag på TGI Fridays, de andre spiste på Universal.
Da de kom tilbake ble det vanlig kveldsprosedyre.
Ha en fin dag
Trudelutt
Martin
Dagen i dag ble for det meste en handle dag. Etter frokosten kjørte vi til et Factory Outlet senter og handlet. Det var som vanlig inn og ut av butikker og de var det mange av. Ute var det nesten for varmt og inne nesten for kaldt.
Det ble handlet en del, men det er jo begrenset hva man kan ha med på flyet.
Vi spiste lunsj før vi drog derfra.
Tilbake på hotellet bar vi inn alle pakkenellikkene og så splittet vi lag. De andre fór til Unversal igjen og inn i avdelingen for Harry Potter. Geddå og jeg ble igjen for å slappe av og pleie hovne bein.
Vi spiste middag på TGI Fridays, de andre spiste på Universal.
Da de kom tilbake ble det vanlig kveldsprosedyre.
Ha en fin dag
Trudelutt
Martin
søndag 3. juni 2012
Orlando, Florida 01.06.2012
Hei,
I dag var dagen da vi skulle til Universal Studios. Vi var veldig spente. Fikk i oss frokosten på TGI Fridays og hastet til skranken hvor de solgte billetter. Det ble en langdryg sak. En familie, jeg vet ikke hvor mange de var, men de kunne ikke helt bestemme seg hva slags billetter de skulle ha. De diskuterte voldsomt så det tok lang tid før de endelig landet. Det ble billetter for den nette sum av over 4000 USD.
Vi kjøpte 2 dagers billetter og billetter med shuttle bussen.
Vel fremme fulgte vi strømmen inn i området. Ved inngangen var det en kontroll post som sjekket alt som vi bar på, ikke kroppsvisitering. Men, vi måtte legge igjen fingeravtrykk. Så bar det gjennom en overbygt bro, en form for tunnell. Selvfølgelig var det rullefortau der.
Nesten med det samme vi kom ut begynte det å regne. Det regnet til langt på ettermiddagen. Vi ble litt våte, men vi kjøpte oss noen reinkeper så det gikk bra.
Det første Lene, Atle og meg gikk inn på var å se Shrek i 4D format. Her satt vi og ristet i setene som om vi var med på en kjøretur med hest og kjerre, og da vennen eselet nøs fikk vi en skikkelig sprut i ansiktet. Som på 3D så det ut som om de kom inn i kinosalen. Ganske stilig.
Det neste vi ville gå inn på var et ”Horror make up show”. Men, vi måtte vente en stund på neste forestilling så vi gikk og fikk oss lunsj i mellomtiden.
Så gikk vi inn og så et show med en tryllekunstner. Han var veldig flink med de nummerne han utførte. Hvordan han fikk både kort, sedler og mynter til å sveve fritt er en gåte. Men, han var ingen entertainer. Han lagte en forestilling, men ikke noe show. Flink tryllekunstner var han utvilsomt.
Derfra gikk turen til ”Disaster”. Her ble noen av publikummet bedt om å være med på et lite filmopptak. Vi fikk se når opptakene ble gjort og så gikk vi og satte oss i en åpen togvogn som kjørte oss noen få meter inn i et stummende mørke. Plutselig begynte vognene å riste, ja hele bakken ristet. Folk skrek og ropte og plutselig kom lyset på og vi så en svær trailer komme seilende ned en skråning rett mot oss. En annen del av skråningen revnet og det ble et stort hull i bakken. Dette skulle illustrere et jordskjelv på filmen. På tilbaketuren fikk vi se alle opptak satt sammen til en liten fimstubbe. Ganske stilig.
Det var da vi kom ut derfra vi tok det nå så berømte bildet fra ”Lov og Orden”.
Lene, Atle og jeg gikk så inn på noe som heter ”Revenge of the Mummy”. Først gikk vi gjennom noen rom med egyptiske Faraoer. De hadde laget det til så det skulle virke litt skummelt med blafrende lys og spindelvev hengende rundt omkring, en utstilling som skulle vise noe fra det gamle Egypt. Vi måtte opp en trapp og her tetnet køen seg. Lite ante vi hva som kom til å skje på toppen av trappen. Plutselig så vi et skilt som sa vi skulle inn i en berg og dalbane. Jeg hadde nettopp fortalt at jeg hadde fått nok den ene gangen jeg hadde vært i en berg og dalbane, så langt tilbake som I 1957. Atle og Lene begynte å se seg om etter en utgang for meg. Nei, sa jeg, har jeg blitt med inn her skal jeg fullføre helt og fullt.
Vi satte oss helt foran i vognen og avsted for det. Inn i stummende mørke med rykk og napp. Plutselig kom det lys og vi var full fart på vei mot en betongvegg. Vi bråstoppet og så satte vognen fart bakover og ned en bratt bakke, snurret rundt og fór videre inn i mørket. Bare noen lysglimt av og til for at det skulle se skummelt ut. Som dere ser på bildet koste jeg meg en hel haug, men det var jo ganske heftig når det sto på. Dermed var min andre berg og dalbane tur vel gjennomført.
Etterhvert lettet været og ved halv femtiden kom det en parade gjennom gatene med kjente figurer fra tegneserier. Flott parade.
Etterpå gikk Lene og Atle opp i den virkelig store berg og dal banen. Den startet med loddrett oppstigning og en bratt utforbakke deretter. Det var både looper og krappe svinger i tillegg til bratte bakker.
Nå hadde vi vært her nesten hele dagen så trengte vi å få i oss noe mat. Vi gikk bort til verdens største Hard Rock Café og fikk oss en herlig middag.
Så bar turen tilbake til hotellet med vanlig kveldsprosedyre.
Ha en fin dag.
Trudelutt
Martin
I dag var dagen da vi skulle til Universal Studios. Vi var veldig spente. Fikk i oss frokosten på TGI Fridays og hastet til skranken hvor de solgte billetter. Det ble en langdryg sak. En familie, jeg vet ikke hvor mange de var, men de kunne ikke helt bestemme seg hva slags billetter de skulle ha. De diskuterte voldsomt så det tok lang tid før de endelig landet. Det ble billetter for den nette sum av over 4000 USD.
Vi kjøpte 2 dagers billetter og billetter med shuttle bussen.
Vel fremme fulgte vi strømmen inn i området. Ved inngangen var det en kontroll post som sjekket alt som vi bar på, ikke kroppsvisitering. Men, vi måtte legge igjen fingeravtrykk. Så bar det gjennom en overbygt bro, en form for tunnell. Selvfølgelig var det rullefortau der.
Nesten med det samme vi kom ut begynte det å regne. Det regnet til langt på ettermiddagen. Vi ble litt våte, men vi kjøpte oss noen reinkeper så det gikk bra.
Det første Lene, Atle og meg gikk inn på var å se Shrek i 4D format. Her satt vi og ristet i setene som om vi var med på en kjøretur med hest og kjerre, og da vennen eselet nøs fikk vi en skikkelig sprut i ansiktet. Som på 3D så det ut som om de kom inn i kinosalen. Ganske stilig.
Det neste vi ville gå inn på var et ”Horror make up show”. Men, vi måtte vente en stund på neste forestilling så vi gikk og fikk oss lunsj i mellomtiden.
Så gikk vi inn og så et show med en tryllekunstner. Han var veldig flink med de nummerne han utførte. Hvordan han fikk både kort, sedler og mynter til å sveve fritt er en gåte. Men, han var ingen entertainer. Han lagte en forestilling, men ikke noe show. Flink tryllekunstner var han utvilsomt.
Derfra gikk turen til ”Disaster”. Her ble noen av publikummet bedt om å være med på et lite filmopptak. Vi fikk se når opptakene ble gjort og så gikk vi og satte oss i en åpen togvogn som kjørte oss noen få meter inn i et stummende mørke. Plutselig begynte vognene å riste, ja hele bakken ristet. Folk skrek og ropte og plutselig kom lyset på og vi så en svær trailer komme seilende ned en skråning rett mot oss. En annen del av skråningen revnet og det ble et stort hull i bakken. Dette skulle illustrere et jordskjelv på filmen. På tilbaketuren fikk vi se alle opptak satt sammen til en liten fimstubbe. Ganske stilig.
Det var da vi kom ut derfra vi tok det nå så berømte bildet fra ”Lov og Orden”.
Lene, Atle og jeg gikk så inn på noe som heter ”Revenge of the Mummy”. Først gikk vi gjennom noen rom med egyptiske Faraoer. De hadde laget det til så det skulle virke litt skummelt med blafrende lys og spindelvev hengende rundt omkring, en utstilling som skulle vise noe fra det gamle Egypt. Vi måtte opp en trapp og her tetnet køen seg. Lite ante vi hva som kom til å skje på toppen av trappen. Plutselig så vi et skilt som sa vi skulle inn i en berg og dalbane. Jeg hadde nettopp fortalt at jeg hadde fått nok den ene gangen jeg hadde vært i en berg og dalbane, så langt tilbake som I 1957. Atle og Lene begynte å se seg om etter en utgang for meg. Nei, sa jeg, har jeg blitt med inn her skal jeg fullføre helt og fullt.
Vi satte oss helt foran i vognen og avsted for det. Inn i stummende mørke med rykk og napp. Plutselig kom det lys og vi var full fart på vei mot en betongvegg. Vi bråstoppet og så satte vognen fart bakover og ned en bratt bakke, snurret rundt og fór videre inn i mørket. Bare noen lysglimt av og til for at det skulle se skummelt ut. Som dere ser på bildet koste jeg meg en hel haug, men det var jo ganske heftig når det sto på. Dermed var min andre berg og dalbane tur vel gjennomført.
Etterhvert lettet været og ved halv femtiden kom det en parade gjennom gatene med kjente figurer fra tegneserier. Flott parade.
Etterpå gikk Lene og Atle opp i den virkelig store berg og dal banen. Den startet med loddrett oppstigning og en bratt utforbakke deretter. Det var både looper og krappe svinger i tillegg til bratte bakker.
Nå hadde vi vært her nesten hele dagen så trengte vi å få i oss noe mat. Vi gikk bort til verdens største Hard Rock Café og fikk oss en herlig middag.
Så bar turen tilbake til hotellet med vanlig kveldsprosedyre.
Ha en fin dag.
Trudelutt
Martin
lørdag 2. juni 2012
Orlando , Florida 31.05.2012
Hei,
Så har vi nådd et nytt del mål. Vi er fremme I Orlando. Turen gikk som vanlig helt uten problemer. Vi brukte ca 3 timer på turen. Vi hadde fått det hotellet vi reiste fra til å bestille hotellrom for oss og hadde fått oppgitt adressen.
Så for vi inn på I75 sørover og svingte inn på en bomvei som førte oss inn til Orlando. Det var forresten flere bomstasjoner på den veien.
Vi hadde selvfølgelig ingen anelse om hvor hotellet lå, så vi kjørte av motorveien uten å vite hvor vi havnet. Det er som I New Orleans en stor trafikk tetthet med biler I stor fart rundt deg hele tide. Vi fant en parkeringslass og spurte noen arbeidskarer etter veien. De første vi traff på var like ukjente I byen som oss, de var her bare for å utføre noe arbeid. De henviste oss til noen andre litt lenger borte.
Disse hjalp oss veldig, tegnet og forklarte, ut på I40 nord og avkjøring 75B. Enkelt og greit. Der så vi Holiday Inn og svingte inn. Der så vi også skilt med Universal Studios på, bare gå avstand fra hotellet.
Glad og lykkelig turet vi inn I resepsjonen med reservsjonskvitteringen. Stemningen ble noe dempet da vi fikk beskjed om at vi var på feil hotell. Men, vårt hotell var ikke langt borte, vi kunne se det fra trappen på utsiden. Før vi drog hadde vi lunsj på en TGI Fridays like rundt hjørnet.
Vi kjørte bort og sjekket inn. Bar opp alle pakkenellikkene og inn på rommet. For en skuffelse og nedtur det var. Små og trange rom I forhold til det vi har vært vant til. Her skulle vi altså være I 4 netter.
Det ble en aldri så liten diskusjon om hva vi skulle, kan du si. Konklusjonen var at vi skulle sjekke med det første hotellet vi var innomom de hadde plass og om vi kunne komme dit dagen etterpå. Som sagt så gjort, alle utenom meg dro avgårde. Jeg ble igjen med hoven fot. Fikk streng beskjed om å sitte rolig med foten på krakken så høyt jeg kunne.
Etter en stund kom de tilbake, da hadde de ordnet det slik at vi fikk flytte med det samme. Så var det bare å få pakkenellikkene ned og ut I bilen igjen. Hun I resepsjonen smilte faktisk til oss da vi dro. Kunne faktisk se ut som hun var glad for å bli kvitt oss.
Så var det bare å bære inn igjen på det ”nye” hotellet, det var rom som var etter vår standard.
Alle de andre dro så avgårde ti et kjøpesenter for å handle. Jeg ble sittende igjen på rommet med streng eskjed om å sitte høyt med foten.
Da de kom tilbake gikk vi for å spise middag. Etter det var det vanlig kveldsprosedyre. Er spent på hva morgendagen bringer. Vi får se.
Ha en fin dag.
Trudelutt
Martin
Så har vi nådd et nytt del mål. Vi er fremme I Orlando. Turen gikk som vanlig helt uten problemer. Vi brukte ca 3 timer på turen. Vi hadde fått det hotellet vi reiste fra til å bestille hotellrom for oss og hadde fått oppgitt adressen.
Så for vi inn på I75 sørover og svingte inn på en bomvei som førte oss inn til Orlando. Det var forresten flere bomstasjoner på den veien.
Vi hadde selvfølgelig ingen anelse om hvor hotellet lå, så vi kjørte av motorveien uten å vite hvor vi havnet. Det er som I New Orleans en stor trafikk tetthet med biler I stor fart rundt deg hele tide. Vi fant en parkeringslass og spurte noen arbeidskarer etter veien. De første vi traff på var like ukjente I byen som oss, de var her bare for å utføre noe arbeid. De henviste oss til noen andre litt lenger borte.
Disse hjalp oss veldig, tegnet og forklarte, ut på I40 nord og avkjøring 75B. Enkelt og greit. Der så vi Holiday Inn og svingte inn. Der så vi også skilt med Universal Studios på, bare gå avstand fra hotellet.
Glad og lykkelig turet vi inn I resepsjonen med reservsjonskvitteringen. Stemningen ble noe dempet da vi fikk beskjed om at vi var på feil hotell. Men, vårt hotell var ikke langt borte, vi kunne se det fra trappen på utsiden. Før vi drog hadde vi lunsj på en TGI Fridays like rundt hjørnet.
Vi kjørte bort og sjekket inn. Bar opp alle pakkenellikkene og inn på rommet. For en skuffelse og nedtur det var. Små og trange rom I forhold til det vi har vært vant til. Her skulle vi altså være I 4 netter.
Det ble en aldri så liten diskusjon om hva vi skulle, kan du si. Konklusjonen var at vi skulle sjekke med det første hotellet vi var innomom de hadde plass og om vi kunne komme dit dagen etterpå. Som sagt så gjort, alle utenom meg dro avgårde. Jeg ble igjen med hoven fot. Fikk streng beskjed om å sitte rolig med foten på krakken så høyt jeg kunne.
Etter en stund kom de tilbake, da hadde de ordnet det slik at vi fikk flytte med det samme. Så var det bare å få pakkenellikkene ned og ut I bilen igjen. Hun I resepsjonen smilte faktisk til oss da vi dro. Kunne faktisk se ut som hun var glad for å bli kvitt oss.
Så var det bare å bære inn igjen på det ”nye” hotellet, det var rom som var etter vår standard.
Alle de andre dro så avgårde ti et kjøpesenter for å handle. Jeg ble sittende igjen på rommet med streng eskjed om å sitte høyt med foten.
Da de kom tilbake gikk vi for å spise middag. Etter det var det vanlig kveldsprosedyre. Er spent på hva morgendagen bringer. Vi får se.
Ha en fin dag.
Trudelutt
Martin
Lake City, Florida 30.05.2012
Heisann,
Nok en transport etappe. Etter en vanlig god frokost svingte vi inn på I10 østover. Været var bra, ikke helt klart, men godt og varmt.
Underveis kom det en melding på displayet I bilen om at vi måtte skifte olje snart. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort. Ingen av de bensinstasjonene vi var innom kunne gjøre det. Vi måtte finne en Walmart butikk, de har vanligvis et verksted som tar noen småting som b.l.a. oljeskift. Vi fant et underveis, stoppet der og shoppet litt mens vi ventet på bilen. Lunsj tok vi oss også tid til.
Vi hadde sett for oss at vi skulle nå Tallahassee, vi passerte målet og stanset I Lake City, Florida. Herfra er det I underkant av 160 miles til Orlando. Det skulle gå på ca 2,5 time.
Ellers gjorde vi vel det samme som vi vanligvis gjør om kveldene.
Ha en fin dag.
Trudelutt
Martin
Nok en transport etappe. Etter en vanlig god frokost svingte vi inn på I10 østover. Været var bra, ikke helt klart, men godt og varmt.
Underveis kom det en melding på displayet I bilen om at vi måtte skifte olje snart. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort. Ingen av de bensinstasjonene vi var innom kunne gjøre det. Vi måtte finne en Walmart butikk, de har vanligvis et verksted som tar noen småting som b.l.a. oljeskift. Vi fant et underveis, stoppet der og shoppet litt mens vi ventet på bilen. Lunsj tok vi oss også tid til.
Vi hadde sett for oss at vi skulle nå Tallahassee, vi passerte målet og stanset I Lake City, Florida. Herfra er det I underkant av 160 miles til Orlando. Det skulle gå på ca 2,5 time.
Ellers gjorde vi vel det samme som vi vanligvis gjør om kveldene.
Ha en fin dag.
Trudelutt
Martin
Milton, Mississippi 29.05.2012
Heisann,
Så var vi på veien igjen. Ut fra New Orleans gikk det greit, bortsett fra en ting. De fleste hovedgatene er broer og går over hodet på byen. Vi kom oss opp på riktig vei uten problemer. Det var en bomvei hvor det i de fleste filene , og de var det mange av, stod det ”with tags only”. Hva som egentlig mentes med det forstod vi ikke. Vi fant en fil og kjørte opp til boden for å betale. Det viste seg at den var ubetjent. Damen I naboboden bare vinket oss videre, så vi bare kjørte uten å betale. Om vi får en ticket for det vet jeg ikke.
Turen ellers gikk greit. Vi hadde håpet på å nå Tallahassee, men det ble for langt. Vi fikk på oss et regnvær med lyn og torden, så vi stoppet omtrent på halvveien. Ingen ville gå ut I det været så vi ringte og bestilte Pizza. Vi hadde knapt nok rukket å legge på røret før budet banket på hotelrommet. Der var service det.
Så var det vanlig prosedyre med litt tøys og tull og kortspill før vi gikk og la oss. Så får vi se hvor langt vi kommer I morgen.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin
Så var vi på veien igjen. Ut fra New Orleans gikk det greit, bortsett fra en ting. De fleste hovedgatene er broer og går over hodet på byen. Vi kom oss opp på riktig vei uten problemer. Det var en bomvei hvor det i de fleste filene , og de var det mange av, stod det ”with tags only”. Hva som egentlig mentes med det forstod vi ikke. Vi fant en fil og kjørte opp til boden for å betale. Det viste seg at den var ubetjent. Damen I naboboden bare vinket oss videre, så vi bare kjørte uten å betale. Om vi får en ticket for det vet jeg ikke.
Turen ellers gikk greit. Vi hadde håpet på å nå Tallahassee, men det ble for langt. Vi fikk på oss et regnvær med lyn og torden, så vi stoppet omtrent på halvveien. Ingen ville gå ut I det været så vi ringte og bestilte Pizza. Vi hadde knapt nok rukket å legge på røret før budet banket på hotelrommet. Der var service det.
Så var det vanlig prosedyre med litt tøys og tull og kortspill før vi gikk og la oss. Så får vi se hvor langt vi kommer I morgen.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin
New Orleans, Louisianna 28.05.2012
Hei.
Etter den beste frokosten så langt, tok vi drosje til det franske kvarteret. Først gikk vi på en trikk rett i nærheten av elvebåten. Trikkeføreren var en eldre mørkhudet mann med hvit bart. Det var en koselig gammel bestefar.
Vi kjøpte en billett vi kunne bruke hele dagen på alle rutene. Trikkeføreren passet på at alle betalte og så kjørte vi. Da vi hadde stoppet ved en 4-5 stasjoner ropte han at alle måtte gå av og vente for han kom tilbake på andre siden av perrongen.
Lydige som vi er gjorde vi det uten å blunke. Trikken kjørte videre og skiftet spor. Akkurat som han sa, kom den tilbake og tenk dere, akkurat som føreren sa så kom han tilbake. Vi gikk ombord fra andre siden av perrongen og så kjørte vi tilbake til utgangspunktet. Turen tok vel tilsammen 15-20 min.
Trikken var ikke helt full, men det var noen som sto bak likevel. De fleste var nok turister, men noen lokale så det også ut til å være. Nå er det ikke sånn at det står skrevet i pannen på folk om de er lokale eller ikke, men det var ting som tydet på det. Bl.a. var det en familie med 2 barn, en gutt og en jente, som kom på. Begge barna satte seg ned med moren, mens faren måtte stå da det ikke var ledig sete akkurat der. Gutten så seg bakover i trikken og fant ut at det var flere ledige seter lenger bak og antydet overfor faren at han ville gå bak og sette seg.
Da svarte faren ganske bryskt: «You sit here because I want you to sit here». Gutten lystret uten å kny.
Vi gikk av og styrte skrittene rett til Café Du Monde. Vi stilte oss opp i en ganske lang kø, men når vi først var i New Orleans skulle vi inn på denne berømte kaffeen. Da vi nærmet oss luken vi skulle bestille i, gikk jeg for å finne et bord. Da kom det en kelner og sa at alle bord var betjente og at vi måtte bestille ved bordet. 45 min. i kø var bortkastet. Vi børstet all melissen av stolsetene før vi satte oss.
Så gikk turen bort til French Market. Her er det et yrende liv så lenge de har åpent. De stenger kl 18:00. Vi gikk og kikket, mye rart å se. Det ble ikke den store handelen, men en opplevelse var det bare å ha vært der og sett det. Atle og jeg kjøpte oss hver vår T-skjorte forresten.
Det var flere gater i det franske kvarteret vi ikke hadde vært i, så vi trasket rundt en stund til det var på tide å komme oss tilbake til hotellet for å gjøre oss klar til alligator safarien.
Kl 15:15 kom bussen og hentet oss. Geddå ville ikke være med, så det ble Merete, Atle, Lene og meg som reiste av sted.
Sjåføren var også guide på turen ut til sumpene. Han viste oss noen flotte bygninger som var fra det 16 århundre og et utrolig tre som var mer enn 600 år gammelt. Greinene var så svære at de måtte støtte dem opp for ikke å brekke.
Vi gikk ombord i båten 16:15. Det var en slags pram med en svær vifte bak, ikke propeller ned i sjøen. Da kapteinen ga full gass måtte vi bruke hørselvern. For en fart de kan få på disse farkostene.
Inne i sumpene fikk vi full valuta for pengene. Vi kom inn i et riktig trollsk område med skjeggete trær som hang utover «vannveiene». Og så, der så vi plutselig en alligator, så en til. Den ene var en liten en, mens den andre var en svær sak. Vi var da sammen med 2 andre båter og til sammen klarte de å ringe den inn og lokke den inn til bredden og forsøkte å lokke den opp på land. De klarte det bare nesten. Men, vi så hvor stor den var. Vi så også ugle, ender og noen andre fuglearter.
Før vi startet tilbaketuren hadde kapteinen vår et stand up show vi sent vil glemme. Problemet var bare at han snakket så fort at vi ikke helt klarte å følge med. Men, luringen hadde en liten overraskelse i bakhånd. Plutselig tok han frem en liten alligator baby som alle fikk lov å holde. Lene holdt den lenge og vel og kapteinen tok bilder for henne.
Det var litt av en opplevelse som vi vil huske lenge.
Tilbake på hotellet gikk vi og spiste middag og koste oss med kortspill til vi gikk og la oss.
Trudelutt.
Martin
Etter den beste frokosten så langt, tok vi drosje til det franske kvarteret. Først gikk vi på en trikk rett i nærheten av elvebåten. Trikkeføreren var en eldre mørkhudet mann med hvit bart. Det var en koselig gammel bestefar.
Vi kjøpte en billett vi kunne bruke hele dagen på alle rutene. Trikkeføreren passet på at alle betalte og så kjørte vi. Da vi hadde stoppet ved en 4-5 stasjoner ropte han at alle måtte gå av og vente for han kom tilbake på andre siden av perrongen.
Lydige som vi er gjorde vi det uten å blunke. Trikken kjørte videre og skiftet spor. Akkurat som han sa, kom den tilbake og tenk dere, akkurat som føreren sa så kom han tilbake. Vi gikk ombord fra andre siden av perrongen og så kjørte vi tilbake til utgangspunktet. Turen tok vel tilsammen 15-20 min.
Trikken var ikke helt full, men det var noen som sto bak likevel. De fleste var nok turister, men noen lokale så det også ut til å være. Nå er det ikke sånn at det står skrevet i pannen på folk om de er lokale eller ikke, men det var ting som tydet på det. Bl.a. var det en familie med 2 barn, en gutt og en jente, som kom på. Begge barna satte seg ned med moren, mens faren måtte stå da det ikke var ledig sete akkurat der. Gutten så seg bakover i trikken og fant ut at det var flere ledige seter lenger bak og antydet overfor faren at han ville gå bak og sette seg.
Da svarte faren ganske bryskt: «You sit here because I want you to sit here». Gutten lystret uten å kny.
Vi gikk av og styrte skrittene rett til Café Du Monde. Vi stilte oss opp i en ganske lang kø, men når vi først var i New Orleans skulle vi inn på denne berømte kaffeen. Da vi nærmet oss luken vi skulle bestille i, gikk jeg for å finne et bord. Da kom det en kelner og sa at alle bord var betjente og at vi måtte bestille ved bordet. 45 min. i kø var bortkastet. Vi børstet all melissen av stolsetene før vi satte oss.
Så gikk turen bort til French Market. Her er det et yrende liv så lenge de har åpent. De stenger kl 18:00. Vi gikk og kikket, mye rart å se. Det ble ikke den store handelen, men en opplevelse var det bare å ha vært der og sett det. Atle og jeg kjøpte oss hver vår T-skjorte forresten.
Det var flere gater i det franske kvarteret vi ikke hadde vært i, så vi trasket rundt en stund til det var på tide å komme oss tilbake til hotellet for å gjøre oss klar til alligator safarien.
Kl 15:15 kom bussen og hentet oss. Geddå ville ikke være med, så det ble Merete, Atle, Lene og meg som reiste av sted.
Sjåføren var også guide på turen ut til sumpene. Han viste oss noen flotte bygninger som var fra det 16 århundre og et utrolig tre som var mer enn 600 år gammelt. Greinene var så svære at de måtte støtte dem opp for ikke å brekke.
Vi gikk ombord i båten 16:15. Det var en slags pram med en svær vifte bak, ikke propeller ned i sjøen. Da kapteinen ga full gass måtte vi bruke hørselvern. For en fart de kan få på disse farkostene.
Inne i sumpene fikk vi full valuta for pengene. Vi kom inn i et riktig trollsk område med skjeggete trær som hang utover «vannveiene». Og så, der så vi plutselig en alligator, så en til. Den ene var en liten en, mens den andre var en svær sak. Vi var da sammen med 2 andre båter og til sammen klarte de å ringe den inn og lokke den inn til bredden og forsøkte å lokke den opp på land. De klarte det bare nesten. Men, vi så hvor stor den var. Vi så også ugle, ender og noen andre fuglearter.
Før vi startet tilbaketuren hadde kapteinen vår et stand up show vi sent vil glemme. Problemet var bare at han snakket så fort at vi ikke helt klarte å følge med. Men, luringen hadde en liten overraskelse i bakhånd. Plutselig tok han frem en liten alligator baby som alle fikk lov å holde. Lene holdt den lenge og vel og kapteinen tok bilder for henne.
Det var litt av en opplevelse som vi vil huske lenge.
Tilbake på hotellet gikk vi og spiste middag og koste oss med kortspill til vi gikk og la oss.
Trudelutt.
Martin
mandag 28. mai 2012
New Orleans, Louisianna 27.05.2012
Hei.
I dag skal vi inn i New Orleans. Vi har ikke booket hotell, så vi må bare finne ett underveis. Men, som vanlig starter vi med frokosten. Som alltid er frokosten på Holiday Inn veldrig bra. Spiste oss gode og mette. Pakket inn i bilen og sa farvell til Clinton og hallo til til I20 som vi fulgte østover til Jackson.
Der svingte vi sørover på I55 og fulgte den "all the way" til NO. Det var tydelig at vi nå kjørte inn i et annerledes landskap. Det ble mer og mer sumpet og veien var en eneste lang bro.
Vi kjørte over aligator sumper og innsjøer og fant et Holiday Inn hotell ikke så langt fra "The French Quarter", 10 min med drosje.
Etter en lunsj tok vi oss inn til "kvarteret" og ruslet litt rundt, blant annet i Bourbon street. Vi tok oss noe å drikke på "French Market Cafe". Vi var nede på kaien der elvebåten "Nantches" går fra.
Middag tok vi på "Hard Rock Cafe". Så tok vi bare drosje tilbake til hotellet og slappet av med litt kortspill.
Ha en fiiiiiiiiiiin dag.
Trudelutt.
Martin.
I dag skal vi inn i New Orleans. Vi har ikke booket hotell, så vi må bare finne ett underveis. Men, som vanlig starter vi med frokosten. Som alltid er frokosten på Holiday Inn veldrig bra. Spiste oss gode og mette. Pakket inn i bilen og sa farvell til Clinton og hallo til til I20 som vi fulgte østover til Jackson.
Der svingte vi sørover på I55 og fulgte den "all the way" til NO. Det var tydelig at vi nå kjørte inn i et annerledes landskap. Det ble mer og mer sumpet og veien var en eneste lang bro.
Vi kjørte over aligator sumper og innsjøer og fant et Holiday Inn hotell ikke så langt fra "The French Quarter", 10 min med drosje.
Etter en lunsj tok vi oss inn til "kvarteret" og ruslet litt rundt, blant annet i Bourbon street. Vi tok oss noe å drikke på "French Market Cafe". Vi var nede på kaien der elvebåten "Nantches" går fra.
Middag tok vi på "Hard Rock Cafe". Så tok vi bare drosje tilbake til hotellet og slappet av med litt kortspill.
Ha en fiiiiiiiiiiin dag.
Trudelutt.
Martin.
Clinton, Missouri, 26.05.2012
Hei,
Dette ble igjen en transport etappe. Som vanlig startet vi med frokost. Det var en bedre frokost. I går hoppet jeg over å kommentere frokosten, det var bare "nei" mat for meg. Men, i dag var det blant annet kjøttkaker og endel andre "ja" saker. Det var bra.
Atle startet kjøringen med meg som co-driver. Vi fortsatte I40 østover til Little Rock og svingte inn på HW65 sørover til vi fant I20. Svingte så østover mot Jackson Mississippi. Vi stoppet på et sted som heter Clinton, rett før Jackson. Her tok vi igjen inn på et Holiday Inn Express hotel.
Dette ble egentlig en begivenhetsløs dag. Det eneste vi kan rapportere fra turen er at Atle og meg skiftet på å kjøre og sove. De i baksetene lagte de ikke noe særlig støy, ingen roping og skriking. Det betyr at alt gikk bra.
Middagen var vel det store høydepunktet her. Vi svingte inn på en Applebee's og fikk oss skikkelig middag.
Ha en fin dag.
Trudelutt
Martin
Dette ble igjen en transport etappe. Som vanlig startet vi med frokost. Det var en bedre frokost. I går hoppet jeg over å kommentere frokosten, det var bare "nei" mat for meg. Men, i dag var det blant annet kjøttkaker og endel andre "ja" saker. Det var bra.
Atle startet kjøringen med meg som co-driver. Vi fortsatte I40 østover til Little Rock og svingte inn på HW65 sørover til vi fant I20. Svingte så østover mot Jackson Mississippi. Vi stoppet på et sted som heter Clinton, rett før Jackson. Her tok vi igjen inn på et Holiday Inn Express hotel.
Dette ble egentlig en begivenhetsløs dag. Det eneste vi kan rapportere fra turen er at Atle og meg skiftet på å kjøre og sove. De i baksetene lagte de ikke noe særlig støy, ingen roping og skriking. Det betyr at alt gikk bra.
Middagen var vel det store høydepunktet her. Vi svingte inn på en Applebee's og fikk oss skikkelig middag.
Ha en fin dag.
Trudelutt
Martin
søndag 27. mai 2012
Van Buren. Arkansas 25.05.2012
Hei alle sammen,
Så er vi på tur igjen. Først skulle vi besøke tante Lillie på 98 år på sykehjemmet. Kenny, et av barnebarnene hennes var også der da vi kom. Hun var nesten bare skinn og bein, veide bare i underkant av 40 kilo. Det var tydelig hun var trøtt, hun sov for det meste. Men, hun kviknet litt til da vi kom. Vi satt der en halv times tid, så dro vi videre.
Det var meningen vi skulle inn på I40 østover, men hverken sjåfør, co-pilot eller passasjerer så noe skilt med I40 på. Så vi rotet litt rundt og stoppet på en bensinstasjon for å spørre først og fremst hvor vi var og hvor vi skulle kjøre for å finne rette veien.
Inne på stasjonen fant jeg et kart over området og spurte en kar som så ut til å være "a local guy". Vi var ikke helt overraskende i Edmond, nord for Oklahoma City. Denne cowboyen fortalte at vi bare skulle kjøre tilbake et par kvartaler til vi kom til Broadway, og ta til høyre der. Vi skulle bare følge den veien så ville vi finne I40.
Vi gjorde så og etter et godt stykke begynte vi og se skilter med I40 på, men da var klokken allerede passert 13:00, så vi kunne ikke komme så fryktelig langt.
Co-piloten trakk i snoren da vi passerte Fort Smith i Arkansas og sjåføren stanset på et lite sted som heter Van Buren, det er så lite at det ikke står på kartet vårt en gang. Vi havnet inn på et Sleep Inn hotell og booket oss inn.
Det var her jeg fikk problemer med PCen og internett, derfor kom det ingen utgave i går.
Så var det tid for å få en smule å spise, så vi kjørte ut og fant en italiensk restaurant. Det må vel være bra tenkte vi og svingte inn. Vel inne fikk vi bord, menyen og bestilte drikke. Vanlig prosedyre. Så skulle vi bestille maten, det var da showet begynte. For Geddå og meg var det forsåvidt greit, vi ville ha lassagne. Men, så var det denne storfamilien som vi har med, de skulle selvfølgelig ha pizza når vi først var innom en italiensk restaurant. De fant ut at en stor pizza var for lite så de forøkte seg først med 2 store. Igjen er det det med at alt er så stort i Aamerika. Triså prøvde å vise hvor store pizzaene var og forklarte litt og prøvde å hjelpe så godt hun kunne. Men, det var ikke så lett for en stakkars nordmann å forstå hvor store de egentlig var. Det endte opp med at de bestilte 2 halve ekstra store med forskjellig oppå.
Da triså kom inn med maten skulle dere sett øynene på faren. Det må ikke bare være Amerika's største, men verdens største restaurant pizza. Merete og Lene klarte ikke å spise et stykke hver engang og tro det eller ei Atle klarte ikke mer enn 2 stykker. Halve pizzaen var til overs. Triså forsto situasjonen og fant en eske så de tok med seg resten tilbake til hotellet.
Her havnet den på vårt rom, det var ingen som rørte den og om morgenen plasserte Geddå esken rett utenfor døren til storfamilien uten å banke på. Så ventet vi litt og ganske riktig, det banket på, og utenfor lå esken.
Beklageligvis "glemte" vi esken igjen på rommet.
Da skal vi kjøre videre og planen er at vi skal følge I40 gjennom Little Rock og HW65 sørover til vi kommer til I20.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin
Så er vi på tur igjen. Først skulle vi besøke tante Lillie på 98 år på sykehjemmet. Kenny, et av barnebarnene hennes var også der da vi kom. Hun var nesten bare skinn og bein, veide bare i underkant av 40 kilo. Det var tydelig hun var trøtt, hun sov for det meste. Men, hun kviknet litt til da vi kom. Vi satt der en halv times tid, så dro vi videre.
Det var meningen vi skulle inn på I40 østover, men hverken sjåfør, co-pilot eller passasjerer så noe skilt med I40 på. Så vi rotet litt rundt og stoppet på en bensinstasjon for å spørre først og fremst hvor vi var og hvor vi skulle kjøre for å finne rette veien.
Inne på stasjonen fant jeg et kart over området og spurte en kar som så ut til å være "a local guy". Vi var ikke helt overraskende i Edmond, nord for Oklahoma City. Denne cowboyen fortalte at vi bare skulle kjøre tilbake et par kvartaler til vi kom til Broadway, og ta til høyre der. Vi skulle bare følge den veien så ville vi finne I40.
Vi gjorde så og etter et godt stykke begynte vi og se skilter med I40 på, men da var klokken allerede passert 13:00, så vi kunne ikke komme så fryktelig langt.
Co-piloten trakk i snoren da vi passerte Fort Smith i Arkansas og sjåføren stanset på et lite sted som heter Van Buren, det er så lite at det ikke står på kartet vårt en gang. Vi havnet inn på et Sleep Inn hotell og booket oss inn.
Det var her jeg fikk problemer med PCen og internett, derfor kom det ingen utgave i går.
Så var det tid for å få en smule å spise, så vi kjørte ut og fant en italiensk restaurant. Det må vel være bra tenkte vi og svingte inn. Vel inne fikk vi bord, menyen og bestilte drikke. Vanlig prosedyre. Så skulle vi bestille maten, det var da showet begynte. For Geddå og meg var det forsåvidt greit, vi ville ha lassagne. Men, så var det denne storfamilien som vi har med, de skulle selvfølgelig ha pizza når vi først var innom en italiensk restaurant. De fant ut at en stor pizza var for lite så de forøkte seg først med 2 store. Igjen er det det med at alt er så stort i Aamerika. Triså prøvde å vise hvor store pizzaene var og forklarte litt og prøvde å hjelpe så godt hun kunne. Men, det var ikke så lett for en stakkars nordmann å forstå hvor store de egentlig var. Det endte opp med at de bestilte 2 halve ekstra store med forskjellig oppå.
Da triså kom inn med maten skulle dere sett øynene på faren. Det må ikke bare være Amerika's største, men verdens største restaurant pizza. Merete og Lene klarte ikke å spise et stykke hver engang og tro det eller ei Atle klarte ikke mer enn 2 stykker. Halve pizzaen var til overs. Triså forsto situasjonen og fant en eske så de tok med seg resten tilbake til hotellet.
Her havnet den på vårt rom, det var ingen som rørte den og om morgenen plasserte Geddå esken rett utenfor døren til storfamilien uten å banke på. Så ventet vi litt og ganske riktig, det banket på, og utenfor lå esken.
Beklageligvis "glemte" vi esken igjen på rommet.
Da skal vi kjøre videre og planen er at vi skal følge I40 gjennom Little Rock og HW65 sørover til vi kommer til I20.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin
fredag 25. mai 2012
Oklahoma city, Oklahoma 24.05.2012
Hallais,
Etter dagens frokost lastet vi alt inn i bilen og gjorde oss klar til neste etappe. Vi skulle være hos Lene 11:15 så vi tok en liten sight seeing først. Hun holdt enda på å pakke da vi kom. 4 esker som skulle sendes med FedEx ble klar og Atle og meg kjørte avgårde og fikk sendt dem. Ingen billig affære, 728 USD. De veide tilsammen ca 50 kg.
Etterhvert kom det noen ungdommer for å ta farvel. Det ble felt endel tårer, det var ikke lett å forlate venner og de hun har bodd hos i denne tiden. Så ved 14:30 tiden var vi klar til å dra.
Vi fant I135 og videre I35 rett sør til Oklahoma City. Etter litt krøll med avkjøringen inn til byen fant vi tilslutt frem.
Vi booket oss inn på hotellet og kjørte videre til Jeff's hus hvor vi traff Diane, Doug, Jeff og hunden Sugar. De disket opp med burgere og pølser med mye godt tilbehør.
Så ved 10 tiden kjørte vi tilbake til hotellet hvor vi tok en runde med kortene før vi la oss.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin
Etter dagens frokost lastet vi alt inn i bilen og gjorde oss klar til neste etappe. Vi skulle være hos Lene 11:15 så vi tok en liten sight seeing først. Hun holdt enda på å pakke da vi kom. 4 esker som skulle sendes med FedEx ble klar og Atle og meg kjørte avgårde og fikk sendt dem. Ingen billig affære, 728 USD. De veide tilsammen ca 50 kg.
Etterhvert kom det noen ungdommer for å ta farvel. Det ble felt endel tårer, det var ikke lett å forlate venner og de hun har bodd hos i denne tiden. Så ved 14:30 tiden var vi klar til å dra.
Vi fant I135 og videre I35 rett sør til Oklahoma City. Etter litt krøll med avkjøringen inn til byen fant vi tilslutt frem.
Vi booket oss inn på hotellet og kjørte videre til Jeff's hus hvor vi traff Diane, Doug, Jeff og hunden Sugar. De disket opp med burgere og pølser med mye godt tilbehør.
Så ved 10 tiden kjørte vi tilbake til hotellet hvor vi tok en runde med kortene før vi la oss.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin
torsdag 24. mai 2012
Wichita, Kansas 23.05.2012
Hei,
I dag ble det en litt merkelig dag. La oss som vanlig begynne med frokosten. I dag fikk vi både pølser og bacon, eggerøre og det hele. Full pakke altså.
Gode og mette kjørte Merete og jeg til Lene, hun skulle få printet ut noen bilder og handle noen småting. Vi kjørte til Walmart.
Tilbake på hotellet var Atle i full gang med å finne Viking - Stabæk kampen på nettet. Det var spesielt viktig da dette var den første kampen Eirik fikk være med fra start.
Det var ikke lett. Da kampen startet kl 12:00 lokal tid her, hadde vi enda ikke funnet den. Etter 10 min ut i første omgang fikk vi lyd, hørte en som refererte fra kampen. Vi så noen skygger bak masse tekst, men fikk ikke frem bildet. Lene satt på gulvet og klippet i bilder hun skulle legge i en ramme og la på noe tekst. Denne skulle hun gi til vertsfamilien.
Så, ca 20 min. ut i første omgang fikk vi endelig bilder også. Stor jubel. I pausen tok de vekk bildene igjen, men vi regnet med at bildene kom tilbake når andre omgang startet, men nei. Først ca 10 min. ut i omgangen kom bildene tilbake, utrolig kjipt.
Etter det vi så av kampen spilte Eirik jevnt bra. Mener han på ingen måte spilte seg ut, så vi ser optimistisk på mulighetene fremover.
Etterpå kjørte vi Lene tilbake og Merete ble med henne for å pakke. Gerd, Atle og meg kjørte bare rundt litt og fant oss en plass vi tok en lunsj.
Så kjørte vi til Walmart igjen for å kjøpe noe mer Cola og vann. En spansk venninne av Lene, Andrea, skulle ha graduation party så vi kjørte dit og traff Lene og moren der. Vi var der en snau time.
Tilbake på hotellet leste vi referater fra kampen i nettutgaver av aviser og andre medier. Så ringte Lene og sa at vertsfamilien ville vise oss kirken "faren" var prest i. Atle og Merete kjørte avgårde, Gerd og meg ble bare igjen og slappet av. Jeg tok meg forresten en liten spassertur i området.
I dag var det flott vær med sol, men ganske kraftig vind. Temeraturen var på det høyeste 92F / 33C.
Nå er det bare å gjøre seg klar til å reise videre.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin.
I dag ble det en litt merkelig dag. La oss som vanlig begynne med frokosten. I dag fikk vi både pølser og bacon, eggerøre og det hele. Full pakke altså.
Gode og mette kjørte Merete og jeg til Lene, hun skulle få printet ut noen bilder og handle noen småting. Vi kjørte til Walmart.
Tilbake på hotellet var Atle i full gang med å finne Viking - Stabæk kampen på nettet. Det var spesielt viktig da dette var den første kampen Eirik fikk være med fra start.
Det var ikke lett. Da kampen startet kl 12:00 lokal tid her, hadde vi enda ikke funnet den. Etter 10 min ut i første omgang fikk vi lyd, hørte en som refererte fra kampen. Vi så noen skygger bak masse tekst, men fikk ikke frem bildet. Lene satt på gulvet og klippet i bilder hun skulle legge i en ramme og la på noe tekst. Denne skulle hun gi til vertsfamilien.
Så, ca 20 min. ut i første omgang fikk vi endelig bilder også. Stor jubel. I pausen tok de vekk bildene igjen, men vi regnet med at bildene kom tilbake når andre omgang startet, men nei. Først ca 10 min. ut i omgangen kom bildene tilbake, utrolig kjipt.
Etter det vi så av kampen spilte Eirik jevnt bra. Mener han på ingen måte spilte seg ut, så vi ser optimistisk på mulighetene fremover.
Etterpå kjørte vi Lene tilbake og Merete ble med henne for å pakke. Gerd, Atle og meg kjørte bare rundt litt og fant oss en plass vi tok en lunsj.
Så kjørte vi til Walmart igjen for å kjøpe noe mer Cola og vann. En spansk venninne av Lene, Andrea, skulle ha graduation party så vi kjørte dit og traff Lene og moren der. Vi var der en snau time.
Tilbake på hotellet leste vi referater fra kampen i nettutgaver av aviser og andre medier. Så ringte Lene og sa at vertsfamilien ville vise oss kirken "faren" var prest i. Atle og Merete kjørte avgårde, Gerd og meg ble bare igjen og slappet av. Jeg tok meg forresten en liten spassertur i området.
I dag var det flott vær med sol, men ganske kraftig vind. Temeraturen var på det høyeste 92F / 33C.
Nå er det bare å gjøre seg klar til å reise videre.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin.
onsdag 23. mai 2012
Wichita, Kansas 22.05.2012
Hei,
I dag har det vært 2 høydepunkter. Men, la oss starte fra begynnelsen. Som vanlig fikk vi oss en god og kaftig frokost. I dag var pølsene på plass, men ikke bacon. Men, pytt pytt , det andre var godt.
Merete og moren hadde en avtale med Lene om å komme hjem til henne i 2 tiden, trodde de. Derfor kunne vi ikke finne på noe som gjorde at vi gikk og kikket på klokken hele tiden, så vi tok oss en tur rundt byen og kikket. Nå er Wichita som amerikanske byer flest, liten aktivitet i sentrum, det er i utkanten det skjer. Atle øvelseskjørte, bare L-en i bakvinduet manglet.
Vi fikk sett oss om og dette er en virkelig flott by. Rent og velholdt alle plasser, plenene ble klippet, trær og busker trimmet, fine steinsatte elvebredder langs elver og bekker, jo dette er en fin by. Ingen skyskrapere, høyeste bygninger var vel på høyde med Atlantic hjemme.
Så tok vi oss en lunsj og kjørte tilbake til hotellet for at Merete og moren skulle gjøre seg klar til å hjelpe Lene med pakking. Men, for sikkerhets skyld ringte Merete til Lene først for å høre om hun var klar. Hun hadde vært på øvelse til graduation fra morgenen av. Da viste det seg at det nok var en misforståelse, hun hadde andre planer så pakking måtte vente.
Da var det bare å vente. Merete benyttet tiden til å vise moren hvordan hun skulle bruke iPaden, Atle for ned i trim rommet og jeg for til Best Buy og kjøpte meg ny linse til fotoapparatet.
Atle og Merete inviterte vertsfamilien og oss gamlinger på middag, så ved 4 tiden dro vi dit. Vertsfamilien hadde et forslag på en japansk restaurant, så vi for dit.
Her kommer det første høydepunktet. Det var en restaurant hvor vi satt på 3 sider rundt en svær stekepanne. Vi bestilte drikke, den kom raskt, og så bestilte vi maten. Med 7 voksne og 2 små barn sier det seg selv at det ble noe lett blanding.
Etter bare en liten stund kom det inn en svær japansk kokk med trillebord hvor alle råvarer med krydder og tilbehør var på. Så begynte han å tromme på kanten av pannen med kjøkkenutstyret og lagte skikkelig bråk. Ungene så litt skremte ut, men det gikk bra. Så lagte han maten på plassen mens han snakket høylydt og lagte et skikkelig show. Det var skikkelig kult.
Så bar det avsted til dagens andre og største høydepunktet, graduation. Det ble avholdt i en svær basketball arena, Charles Koch Arena, som rommet ca 10.000 mennesker. Rammen rundt det var stilfullt med innmarsj av både lærere og elever. Alle bar kapper med disse spesielle student hattene på seg. Lærere og gutter i svart og jentene i rødt. Veldig stiligt. Det ble spilt musikk og sunget nasjonal sangen ved åpningen. Det ble holdt noen taler, 2 av studentene selv.
Så måtte alle elevene, grovt tippet ca 300, gå opp på podiet og bli presentert og videre til et bord hvor de fikk utlevert diplomet sitt. De ble fotografert både på vei opp på podiet og foran et amerikansk flagg da de kom ned av podiet.
Det hele varte 1 time og et kvarter.
Så bar det tilbake til hotellet hvor vi slappet av med litt kortspill. Selvfølgelig ble det snakket om morgendagens Viking kamp. I morgen tidlig skal vi nok få opp den rette kampstemningen og sitte ringside TV apparatet og følge kampen.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin
I dag har det vært 2 høydepunkter. Men, la oss starte fra begynnelsen. Som vanlig fikk vi oss en god og kaftig frokost. I dag var pølsene på plass, men ikke bacon. Men, pytt pytt , det andre var godt.
Merete og moren hadde en avtale med Lene om å komme hjem til henne i 2 tiden, trodde de. Derfor kunne vi ikke finne på noe som gjorde at vi gikk og kikket på klokken hele tiden, så vi tok oss en tur rundt byen og kikket. Nå er Wichita som amerikanske byer flest, liten aktivitet i sentrum, det er i utkanten det skjer. Atle øvelseskjørte, bare L-en i bakvinduet manglet.
Vi fikk sett oss om og dette er en virkelig flott by. Rent og velholdt alle plasser, plenene ble klippet, trær og busker trimmet, fine steinsatte elvebredder langs elver og bekker, jo dette er en fin by. Ingen skyskrapere, høyeste bygninger var vel på høyde med Atlantic hjemme.
Så tok vi oss en lunsj og kjørte tilbake til hotellet for at Merete og moren skulle gjøre seg klar til å hjelpe Lene med pakking. Men, for sikkerhets skyld ringte Merete til Lene først for å høre om hun var klar. Hun hadde vært på øvelse til graduation fra morgenen av. Da viste det seg at det nok var en misforståelse, hun hadde andre planer så pakking måtte vente.
Da var det bare å vente. Merete benyttet tiden til å vise moren hvordan hun skulle bruke iPaden, Atle for ned i trim rommet og jeg for til Best Buy og kjøpte meg ny linse til fotoapparatet.
Atle og Merete inviterte vertsfamilien og oss gamlinger på middag, så ved 4 tiden dro vi dit. Vertsfamilien hadde et forslag på en japansk restaurant, så vi for dit.
Her kommer det første høydepunktet. Det var en restaurant hvor vi satt på 3 sider rundt en svær stekepanne. Vi bestilte drikke, den kom raskt, og så bestilte vi maten. Med 7 voksne og 2 små barn sier det seg selv at det ble noe lett blanding.
Etter bare en liten stund kom det inn en svær japansk kokk med trillebord hvor alle råvarer med krydder og tilbehør var på. Så begynte han å tromme på kanten av pannen med kjøkkenutstyret og lagte skikkelig bråk. Ungene så litt skremte ut, men det gikk bra. Så lagte han maten på plassen mens han snakket høylydt og lagte et skikkelig show. Det var skikkelig kult.
Så bar det avsted til dagens andre og største høydepunktet, graduation. Det ble avholdt i en svær basketball arena, Charles Koch Arena, som rommet ca 10.000 mennesker. Rammen rundt det var stilfullt med innmarsj av både lærere og elever. Alle bar kapper med disse spesielle student hattene på seg. Lærere og gutter i svart og jentene i rødt. Veldig stiligt. Det ble spilt musikk og sunget nasjonal sangen ved åpningen. Det ble holdt noen taler, 2 av studentene selv.
Så måtte alle elevene, grovt tippet ca 300, gå opp på podiet og bli presentert og videre til et bord hvor de fikk utlevert diplomet sitt. De ble fotografert både på vei opp på podiet og foran et amerikansk flagg da de kom ned av podiet.
Det hele varte 1 time og et kvarter.
Så bar det tilbake til hotellet hvor vi slappet av med litt kortspill. Selvfølgelig ble det snakket om morgendagens Viking kamp. I morgen tidlig skal vi nok få opp den rette kampstemningen og sitte ringside TV apparatet og følge kampen.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin
tirsdag 22. mai 2012
Wichita, Kansas 21.05.2012
Hei,
Også i dag startet dagen med en god frokost. I dag manglet forresten de gode pølsene, så jeg måtte finne på noe annet, men det gikk bra.
I dag hadde vi ikke noen spesielle planer. Jeg hadde kjøpt en dongree bukse som var for lang, så vi kjørte til den butikken jeg hadde kjøpt den og fikk byttet den.
Vi gikk også inn på det kjøpesenteret vi var på forrige uke. Der fikk Gerd vasket og stelt håret og jeg fikk klippet meg. Jeg kjøpte meg en shorts. Ellers ble det bare handlet noen småting. Men, vi trasket rundt litt og kikket. Før vi reiste der fra tok vi oss en lunsj.
På veien tilbake stakk vi innom en Best Buy butikk jeg kjøpte en iPad med noe tilbehør. Men, kanskje det aller viktigste, HDMI kabel for overføring av bilder og video fra PC til fjernsyn. Viktig for å få sett Viking kamper. Vi har fått beskjed at Eirik starter kampen på onsdag mot Stabæk. Spennende.
Så kjørte vi tilbake til hotellet og slappet av. Gerd fikk vasket noen klær, mens Atle og jeg hoppet i utendørs bassenget. Det var deilig, men badebuksen ble iskald så fort jeg gikk opp av vannet. Men, det varte ikke så lenge før solen begynte å tørke den, så det gikk bra.
Solen ja, været var ganske bra. Sol, men ikke så drepende varmt 73F / 23C. Temperaturen steg utover ettermiddagen og var 85F / 30C på det høyeste.
Vi spiste middag på en Taco Bell restaurant i dag. I allefall det jeg fikk var temmelig sterkt.
Så slappet vi bare av med litt kortspill.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin
Også i dag startet dagen med en god frokost. I dag manglet forresten de gode pølsene, så jeg måtte finne på noe annet, men det gikk bra.
I dag hadde vi ikke noen spesielle planer. Jeg hadde kjøpt en dongree bukse som var for lang, så vi kjørte til den butikken jeg hadde kjøpt den og fikk byttet den.
Vi gikk også inn på det kjøpesenteret vi var på forrige uke. Der fikk Gerd vasket og stelt håret og jeg fikk klippet meg. Jeg kjøpte meg en shorts. Ellers ble det bare handlet noen småting. Men, vi trasket rundt litt og kikket. Før vi reiste der fra tok vi oss en lunsj.
På veien tilbake stakk vi innom en Best Buy butikk jeg kjøpte en iPad med noe tilbehør. Men, kanskje det aller viktigste, HDMI kabel for overføring av bilder og video fra PC til fjernsyn. Viktig for å få sett Viking kamper. Vi har fått beskjed at Eirik starter kampen på onsdag mot Stabæk. Spennende.
Så kjørte vi tilbake til hotellet og slappet av. Gerd fikk vasket noen klær, mens Atle og jeg hoppet i utendørs bassenget. Det var deilig, men badebuksen ble iskald så fort jeg gikk opp av vannet. Men, det varte ikke så lenge før solen begynte å tørke den, så det gikk bra.
Solen ja, været var ganske bra. Sol, men ikke så drepende varmt 73F / 23C. Temperaturen steg utover ettermiddagen og var 85F / 30C på det høyeste.
Vi spiste middag på en Taco Bell restaurant i dag. I allefall det jeg fikk var temmelig sterkt.
Så slappet vi bare av med litt kortspill.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin
mandag 21. mai 2012
Wichita, Kansas 20.05.2012
Hei,
Dette ble en begivenhetsrik dag. Den startet selvfølgelig med en god frokost. Så skyndte vi oss opp på rommet for å se om vi kunne finne Tromsø - Viking kampen på et nettsted. Vi lette og lette og endelig fant vi det ved hjelp av Merete. Men da var kampen i god gang.
Vi må vel si at vi ble skuffet og skeptisk til utfallet av kampen da vi fikk høre lagoppstillingen. Med Anier og Trond Olsen på banen, kunne det ikke gå godt.
Men, som alltid er vi optimister på forhånd, selv om vi var skeptiske. Vi hoiet og skrek og var med. Ja, vi var så høyrøstet at housekeeping ringte og spurte om vi ville ha rommet rengjort. Svaret ble selvfølgelig NEI.
Selvom vi på forhånd fryktet utfallet, ble vi tausere og tausere etterhvert som ballen trillet inn i buret til Jarstein. Det stod 3-0 ved pause. Det eneste vi jublet for i andre omgang var innhoppet til Eirik. Sammenlignet med de andre gjorde han et brukbart innhopp, det endte med 5-1 til Tromsø. Yannien lagte Vikings mål. Hadde ikke han gjort det, hadde Eirik gjort det. Han stod klar rett bak Yannien.
Etter det sure tapet kjørte vi ut og fikk oss en lunsj før vi kjørte til vertsfamilien. De var i full gang med å forbedere arrangementet av graduation partyet. De serverte kaker og frukter, chips og brus samt en punshbolle med en blanding av flere brus sorter, jordbær og iskrem. Ballonger ble hengt opp og skilter ved veien med "Graduation Party".
Været var såpass at arrangementet kunne være ute, fin temperatur i den øvre del på 20 tallet i C, men noe vind. Til tross for det spilte vi volleyball ute på plenen.
Det kom utrolig mange ungdommer og noen naboer for å hilse på. Foreldrene til Stephanie og søsteren var der også. Lene hadde kjøpt et amerikansk flagg som alle ungdommene måtte skrive en hilsen på. Flagget var lagt på teppet inne i kjellerstuen sammen med noen tusjpenner til det bruket.
Dette så nok veldig kjekt ut for lille Clair på snaut 2 år. Hun tok en av disse tusjpennene og klinte til på seg selv, teppet og vegger. Hun hadde nok hatt det kjekt.
Da var det på tide å finne frem fargebøkene og fargeblyantene vi hadde kjøpt og gi henne og Kyle hver sin.
Festen varte et par timer og etterhvert som gjestene forsvant, begynte oppryddingen. Vi var endel som hjalp til så det gikk ganske raskt.
Rett før vi gikk fikk Kyle og Clair hver sin T skjorte med det norske flagget og NORWAY på av Merete, Atle og Lene. Det så ut som det falt i god smak. Clair gikk opp uten at noen oppdaget det og hentet ned 2 norske flagg som lå i stuen.
Vi kjørte derfra ved 19 tiden. Så var det bare å få i seg noe middag. Vi kjørte inn på en buffe restaurant hvor vi betalte en fast pris og kunne spise så mye vi orket. Det satt noen gamle gubber ved et nabobord med svære hauger på tallerkenen da vi kom inn. De spiste opp og gikk og forsynte seg med dessert. Spiste opp alt sammen. Tro det eller ei, men de karene gikk og forsynte seg en gang til fra middagsbuffeen. Det er bare i Amerika sånt skjer.
Mens vi satt og spiste kom det inn noen mørkhudete ungdommer med sagge bukser og caps, ja den ene var så sagget at bukselinningen bak kom nedenfor rumpeskalkene. Heldigvis hadde han ei "brala" til underbukse på seg, det var ganske uappetittelig inne i en restaurant. Men, så ble de også utvist.
Etterpå returnerte vi til hotellet og slappet av med litt kortspill.
Heia Viking.
Trudelutt
Martin
Dette ble en begivenhetsrik dag. Den startet selvfølgelig med en god frokost. Så skyndte vi oss opp på rommet for å se om vi kunne finne Tromsø - Viking kampen på et nettsted. Vi lette og lette og endelig fant vi det ved hjelp av Merete. Men da var kampen i god gang.
Vi må vel si at vi ble skuffet og skeptisk til utfallet av kampen da vi fikk høre lagoppstillingen. Med Anier og Trond Olsen på banen, kunne det ikke gå godt.
Men, som alltid er vi optimister på forhånd, selv om vi var skeptiske. Vi hoiet og skrek og var med. Ja, vi var så høyrøstet at housekeeping ringte og spurte om vi ville ha rommet rengjort. Svaret ble selvfølgelig NEI.
Selvom vi på forhånd fryktet utfallet, ble vi tausere og tausere etterhvert som ballen trillet inn i buret til Jarstein. Det stod 3-0 ved pause. Det eneste vi jublet for i andre omgang var innhoppet til Eirik. Sammenlignet med de andre gjorde han et brukbart innhopp, det endte med 5-1 til Tromsø. Yannien lagte Vikings mål. Hadde ikke han gjort det, hadde Eirik gjort det. Han stod klar rett bak Yannien.
Etter det sure tapet kjørte vi ut og fikk oss en lunsj før vi kjørte til vertsfamilien. De var i full gang med å forbedere arrangementet av graduation partyet. De serverte kaker og frukter, chips og brus samt en punshbolle med en blanding av flere brus sorter, jordbær og iskrem. Ballonger ble hengt opp og skilter ved veien med "Graduation Party".
Været var såpass at arrangementet kunne være ute, fin temperatur i den øvre del på 20 tallet i C, men noe vind. Til tross for det spilte vi volleyball ute på plenen.
Det kom utrolig mange ungdommer og noen naboer for å hilse på. Foreldrene til Stephanie og søsteren var der også. Lene hadde kjøpt et amerikansk flagg som alle ungdommene måtte skrive en hilsen på. Flagget var lagt på teppet inne i kjellerstuen sammen med noen tusjpenner til det bruket.
Dette så nok veldig kjekt ut for lille Clair på snaut 2 år. Hun tok en av disse tusjpennene og klinte til på seg selv, teppet og vegger. Hun hadde nok hatt det kjekt.
Da var det på tide å finne frem fargebøkene og fargeblyantene vi hadde kjøpt og gi henne og Kyle hver sin.
Festen varte et par timer og etterhvert som gjestene forsvant, begynte oppryddingen. Vi var endel som hjalp til så det gikk ganske raskt.
Rett før vi gikk fikk Kyle og Clair hver sin T skjorte med det norske flagget og NORWAY på av Merete, Atle og Lene. Det så ut som det falt i god smak. Clair gikk opp uten at noen oppdaget det og hentet ned 2 norske flagg som lå i stuen.
Vi kjørte derfra ved 19 tiden. Så var det bare å få i seg noe middag. Vi kjørte inn på en buffe restaurant hvor vi betalte en fast pris og kunne spise så mye vi orket. Det satt noen gamle gubber ved et nabobord med svære hauger på tallerkenen da vi kom inn. De spiste opp og gikk og forsynte seg med dessert. Spiste opp alt sammen. Tro det eller ei, men de karene gikk og forsynte seg en gang til fra middagsbuffeen. Det er bare i Amerika sånt skjer.
Mens vi satt og spiste kom det inn noen mørkhudete ungdommer med sagge bukser og caps, ja den ene var så sagget at bukselinningen bak kom nedenfor rumpeskalkene. Heldigvis hadde han ei "brala" til underbukse på seg, det var ganske uappetittelig inne i en restaurant. Men, så ble de også utvist.
Etterpå returnerte vi til hotellet og slappet av med litt kortspill.
Heia Viking.
Trudelutt
Martin
søndag 20. mai 2012
Wichita, Kansas 19.05.2012
Hei,
Det ble en heller travel dag.
Etter å ha inntatt en god frokost, kjørte vi og hentet Lene hos vertsfamilien. Vi var en halv time forsinket i forhold til avtalt tid, men hva gjør vel det når vi er på ferie.
Vi kjørte til et kjøpesenter i den sørlige delen av byen. Merete og Atle kjøpte en kjøkkenmaskin til vertsfamilien, ellers ble det ikke handlet noe særlig. Vi måtte nemlig haste i vei for Lene skulle treffe en venninne som skulle reise hjem. Dessverre ble vi for sene, venninnen var allerede gått inn på flyet da vi kom.
Men vi fikk registrert Atle som codriver i alle fall. Det ble litt diskusjon om betalingen, jeg mente jeg allerede hadde betalt for det, men hun bak skranken mente nei. Jeg måtte bare akseptere og betale 10 USD per dag ekstra. Jeg sjekket da vi kom hjem, jeg må nok bare innrømme at jeg hadde lest kvitteringen for dårlig.
Så kjørte vi tilbake til området hvor kjøpesenteret var. Der gikk vi inn på en Target butikk. Her fant jeg meg en dongree bukse og Gerd et pat solbriller. De andre handlet inn varer til selskapet dagen etter.
Lene hadde avtalt med en annen utvekslings student fra Kristiansand, som også hadde fått foreldrene og en yngre søster på besøk, at vi skulle treffes og ta en middag på en Red Lobster restaurant som lå like i nærheten. Det ble et hyggelig møte og de lovet å komme på selskapet i morgen.
Så kjørte vi hjemover til hotellet, men på veien stoppet vi i Party City butikk som hadde alt som trenges til et selskap, utenom mat. Her ble det også handlet noe.
Her får vel værmeldingen komme inn. Det var litt mer skyer på dagen, ikke så mye solskinn og ganske mye vind. Temperaturen var på høyeste 82F / rundt 27C.
Men, så begynte det å dra seg til med tunge skyer og det ble meldt om thunderstorms, så vi ble enige om å kjøre Lene hjem til vertsfamilien, men hun skulle absolutt ha med seg sin beste vennine her, Andrea, så vi kjørte der hun bor. Hun var ikke hjemme, så vi måtte bare kjøre igjen.
Mens vi var såvidt innom vertsfamilien begynte det å lyne og tordne. Vi kom oss tørre hjem, egentlig var det ikke mye regn som kom.
Tilbake på hotellet prøvde vi å få inn morgendagens fotball kamp på PCen. Om vi lyktes vet vi ikke, men vi prøver i allefall.
Som sagt så ble det en travel dag. Ny spennende dag i morgen.
Trudelutt.
Martin
Det ble en heller travel dag.
Etter å ha inntatt en god frokost, kjørte vi og hentet Lene hos vertsfamilien. Vi var en halv time forsinket i forhold til avtalt tid, men hva gjør vel det når vi er på ferie.
Vi kjørte til et kjøpesenter i den sørlige delen av byen. Merete og Atle kjøpte en kjøkkenmaskin til vertsfamilien, ellers ble det ikke handlet noe særlig. Vi måtte nemlig haste i vei for Lene skulle treffe en venninne som skulle reise hjem. Dessverre ble vi for sene, venninnen var allerede gått inn på flyet da vi kom.
Men vi fikk registrert Atle som codriver i alle fall. Det ble litt diskusjon om betalingen, jeg mente jeg allerede hadde betalt for det, men hun bak skranken mente nei. Jeg måtte bare akseptere og betale 10 USD per dag ekstra. Jeg sjekket da vi kom hjem, jeg må nok bare innrømme at jeg hadde lest kvitteringen for dårlig.
Så kjørte vi tilbake til området hvor kjøpesenteret var. Der gikk vi inn på en Target butikk. Her fant jeg meg en dongree bukse og Gerd et pat solbriller. De andre handlet inn varer til selskapet dagen etter.
Lene hadde avtalt med en annen utvekslings student fra Kristiansand, som også hadde fått foreldrene og en yngre søster på besøk, at vi skulle treffes og ta en middag på en Red Lobster restaurant som lå like i nærheten. Det ble et hyggelig møte og de lovet å komme på selskapet i morgen.
Så kjørte vi hjemover til hotellet, men på veien stoppet vi i Party City butikk som hadde alt som trenges til et selskap, utenom mat. Her ble det også handlet noe.
Her får vel værmeldingen komme inn. Det var litt mer skyer på dagen, ikke så mye solskinn og ganske mye vind. Temperaturen var på høyeste 82F / rundt 27C.
Men, så begynte det å dra seg til med tunge skyer og det ble meldt om thunderstorms, så vi ble enige om å kjøre Lene hjem til vertsfamilien, men hun skulle absolutt ha med seg sin beste vennine her, Andrea, så vi kjørte der hun bor. Hun var ikke hjemme, så vi måtte bare kjøre igjen.
Mens vi var såvidt innom vertsfamilien begynte det å lyne og tordne. Vi kom oss tørre hjem, egentlig var det ikke mye regn som kom.
Tilbake på hotellet prøvde vi å få inn morgendagens fotball kamp på PCen. Om vi lyktes vet vi ikke, men vi prøver i allefall.
Som sagt så ble det en travel dag. Ny spennende dag i morgen.
Trudelutt.
Martin
lørdag 19. mai 2012
Wichita, Kansas 18.05.2012
Hei.
Ja, i dag har jeg mer å berette. Det ble en heller travel dag.
Det startet med at Merete, Atle, Gerd og meg spiste frokost. Etterpå tok vi turen inn på Kohl's og kikket. Gerd og Merete kjøpte hver sitt par sandaler, Altle kjøpte seg belte og jeg et par svarte "fin sko".
Så kjørte vi og hentet Lene hos vertsfamilien. Hun var alene hjemme da vi kom, men hun viste oss rundt i huset.
Deretter kjørte vi til en Mexikansk Grill og spiste lunsj. Det var noe vi valgte selv som ble lagt på en form for pannekake og pakket inn. Så kjørte vi over veien til Starbuck's og fikk oss kaffe.
Lene skulle møte på skolen for å få vitnemål og samtidig vise oss rundt, så vi kjørte dit. Vi fikk hilse på counsleren hennes og noen lærere inklusiv fotballtreneren hennes. Men, mens vi var der skulle alle elevene rydde skapene sine ute i korridorene, så det ble ganske folksomt og mye støy. Vi måtte bare gå mot utgangen. Atle oppdaget at det manglet karakter i et av fagene. Lene måtte da oppsøke den læreren hun hadde hatt i det faget og fikk ordnet opp. Hun hadde bare A'er og B'er bortsett fra ett fag hun fikk C i. Meget bra.
Vi kjørte deretter "hjem" med Lene og traff nå vertsfamilien. Vi ble invitert på Lasagne litt senere og kjørte i mellomtiden til Walmart og handlet litt godsaker.
Vi ble litt forsinket i forhold til avtalt tid, men det gikk bra. Lasagnen var god så vi spiste godt.
Så ble dagen avsluttet med Baseball kamp. Alle sammen kjørte downtown til byens baseball stadion - Lawrence-Dumont Stadium. Det er synd å si at det var overfylt, men noen tusen var det nok.
Matchen ble etterhvert ganske spennende. Den første delen av matchen kjørte Wichita Wingnuts, som hjemmelaget heter, over gjestene Lincoln Saltdogs og ledet 5-0. Men, i baseball snur det fort og plutselig stod det 5-4. Men, tilslutt vant the Nuts 6-4.
Etterpå var det et storstilt fyrverkeri.
Så var det å finne veien tilbake til hotellet. Heldigvis kjørte vertsfaren foran og viste vei, det hadde vært utrolig vanskelig å finne veien tilbake i mørket.
Værmelding: Fint vær, men endel vind. Temperatur: max 88F / rundt 30C
Nå er vi bare spent på hva morgendagen bringer.
Truddelutt.
Martin
Ja, i dag har jeg mer å berette. Det ble en heller travel dag.
Det startet med at Merete, Atle, Gerd og meg spiste frokost. Etterpå tok vi turen inn på Kohl's og kikket. Gerd og Merete kjøpte hver sitt par sandaler, Altle kjøpte seg belte og jeg et par svarte "fin sko".
Så kjørte vi og hentet Lene hos vertsfamilien. Hun var alene hjemme da vi kom, men hun viste oss rundt i huset.
Deretter kjørte vi til en Mexikansk Grill og spiste lunsj. Det var noe vi valgte selv som ble lagt på en form for pannekake og pakket inn. Så kjørte vi over veien til Starbuck's og fikk oss kaffe.
Lene skulle møte på skolen for å få vitnemål og samtidig vise oss rundt, så vi kjørte dit. Vi fikk hilse på counsleren hennes og noen lærere inklusiv fotballtreneren hennes. Men, mens vi var der skulle alle elevene rydde skapene sine ute i korridorene, så det ble ganske folksomt og mye støy. Vi måtte bare gå mot utgangen. Atle oppdaget at det manglet karakter i et av fagene. Lene måtte da oppsøke den læreren hun hadde hatt i det faget og fikk ordnet opp. Hun hadde bare A'er og B'er bortsett fra ett fag hun fikk C i. Meget bra.
Vi kjørte deretter "hjem" med Lene og traff nå vertsfamilien. Vi ble invitert på Lasagne litt senere og kjørte i mellomtiden til Walmart og handlet litt godsaker.
Vi ble litt forsinket i forhold til avtalt tid, men det gikk bra. Lasagnen var god så vi spiste godt.
Så ble dagen avsluttet med Baseball kamp. Alle sammen kjørte downtown til byens baseball stadion - Lawrence-Dumont Stadium. Det er synd å si at det var overfylt, men noen tusen var det nok.
Matchen ble etterhvert ganske spennende. Den første delen av matchen kjørte Wichita Wingnuts, som hjemmelaget heter, over gjestene Lincoln Saltdogs og ledet 5-0. Men, i baseball snur det fort og plutselig stod det 5-4. Men, tilslutt vant the Nuts 6-4.
Etterpå var det et storstilt fyrverkeri.
Så var det å finne veien tilbake til hotellet. Heldigvis kjørte vertsfaren foran og viste vei, det hadde vært utrolig vanskelig å finne veien tilbake i mørket.
Værmelding: Fint vær, men endel vind. Temperatur: max 88F / rundt 30C
Nå er vi bare spent på hva morgendagen bringer.
Truddelutt.
Martin
fredag 18. mai 2012
Wichita, Kansas 18.05.2012
Da er vi fremme ved det andre målet. Turen gikk helt etter planen uten problemer. Den eneste utfordringen var å finne hotellet. Men, etter å ha spurt om veien et par ganger, fant vi frem.
Her traff vi Merete, Atle og Lene.
Vi gikk alle ut og spiste, bortsett fra Merete som ikke var helt bra.
Været på turen var ganske bra. Ikke direkte solskinn hele veien, men opphold. Temperaturen var 93F / 34C på det høyeste.
Nå er det meningen vi skal være her en ukes tid, så får vi se hva disse dagene bringer.
Trudelutt.
Martin
Her traff vi Merete, Atle og Lene.
Vi gikk alle ut og spiste, bortsett fra Merete som ikke var helt bra.
Været på turen var ganske bra. Ikke direkte solskinn hele veien, men opphold. Temperaturen var 93F / 34C på det høyeste.
Nå er det meningen vi skal være her en ukes tid, så får vi se hva disse dagene bringer.
Trudelutt.
Martin
torsdag 17. mai 2012
Ogallala, Nebraska 16.05.2012
Hei,
I dag har vi kjørt i et enormt øde område, langt mellom steder man kunne stanse. Det var ikke annet å gjøre enn å kjøre på og håpe at vi hadde nok bensin.
Meningen var å følge HW 385 helt til vi traff I 70. Men vi gikk leie av disse enorme øde viddene, så vi forandret mening underveis og svingte inn på I 80 istedet.
Da vi kom til Ogallala stanset vi, fant et Holiday Inn Express hotell og innkvarterte oss der.
Været på denne etappen var stort sett fint med solskinn og temperatur omtrent midt på 20 tallet. Dagen begynte riktig nok med litt mørke skyer, men de forsvant fort uten regn.
Vi fortsetter på I 80 østover til York, der svinger vi sørover mot Kansas og Wichita.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin
I dag har vi kjørt i et enormt øde område, langt mellom steder man kunne stanse. Det var ikke annet å gjøre enn å kjøre på og håpe at vi hadde nok bensin.
Meningen var å følge HW 385 helt til vi traff I 70. Men vi gikk leie av disse enorme øde viddene, så vi forandret mening underveis og svingte inn på I 80 istedet.
Da vi kom til Ogallala stanset vi, fant et Holiday Inn Express hotell og innkvarterte oss der.
Været på denne etappen var stort sett fint med solskinn og temperatur omtrent midt på 20 tallet. Dagen begynte riktig nok med litt mørke skyer, men de forsvant fort uten regn.
Vi fortsetter på I 80 østover til York, der svinger vi sørover mot Kansas og Wichita.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin
onsdag 16. mai 2012
Hot Springs, Sør Dakota 16.05.2012
Hei,
Etappen i dag ble ikke så lang. Vi kjørte I90 mot Rapid City. Så svingte vi av på HW 14 og kjørte den til HW16 som vi fulgte til Keystone.
Her stoppet vi og spasserte rundt, kikket innom noen butikker, men kjøpte ingen ting. Jeg fant fänt forresten et belte jeg likte, men enten var de for korte eller så var de for lange. Det eneste vi kjøpte var hver vår is og noen postkort.
Vi kjørte så litt tilbake og svinge inn på HW385 sørover. Vi kjørte gjennom Custer City uten å stanse.
Så kom vi til Hot Springs hvor vi fant hotellet vi lå på i 2008, et USA Stay Hotel & Suites. Siden vi sov dårlig sist natt, slappet vi bare av på hotellet. Jeg gikk meg en liten tur, så langt jeg turde uten fortau.
Midddag spiste vi i en restaurant lenger oppe i bakken, like i nærheten av hotellet. God mat.
Været er like fint, solskinn fra klar himmel, men kjøligere. Rundt 73F / 20C, dagen før var det 90F / 30C.
Kvelden gikk med til litt TV titting og kryssord / sudoku.
Trudelutt
Martin
Etappen i dag ble ikke så lang. Vi kjørte I90 mot Rapid City. Så svingte vi av på HW 14 og kjørte den til HW16 som vi fulgte til Keystone.
Her stoppet vi og spasserte rundt, kikket innom noen butikker, men kjøpte ingen ting. Jeg fant fänt forresten et belte jeg likte, men enten var de for korte eller så var de for lange. Det eneste vi kjøpte var hver vår is og noen postkort.
Vi kjørte så litt tilbake og svinge inn på HW385 sørover. Vi kjørte gjennom Custer City uten å stanse.
Så kom vi til Hot Springs hvor vi fant hotellet vi lå på i 2008, et USA Stay Hotel & Suites. Siden vi sov dårlig sist natt, slappet vi bare av på hotellet. Jeg gikk meg en liten tur, så langt jeg turde uten fortau.
Midddag spiste vi i en restaurant lenger oppe i bakken, like i nærheten av hotellet. God mat.
Været er like fint, solskinn fra klar himmel, men kjøligere. Rundt 73F / 20C, dagen før var det 90F / 30C.
Kvelden gikk med til litt TV titting og kryssord / sudoku.
Trudelutt
Martin
tirsdag 15. mai 2012
Wall, Sør Dakota
Hei,
Neste dag reiste vi videre. vi kjørte HW 12 og videre 83 sørover til Pierre. Derfra kjørte vi HW 14 til Wall. Dette er et øde område hvor det bor bare noen få mennesker. Det er langt mellom bensinstasjonene, så det gjelder å ha nok bensin på bilen før man starter turen.
Vi stoppet i Wall for å kikke litt i Wall Drug. Her overnattet vi på Days Inn. Hvor turen går i morgen er vi ikke sikre på, men vi skal ned gjennom Nebraska, så vi kjører nok gjennom Black Hills.
Håper vi har mes spennende å skrive om i morgen.
Ha en fin dag
Neste dag reiste vi videre. vi kjørte HW 12 og videre 83 sørover til Pierre. Derfra kjørte vi HW 14 til Wall. Dette er et øde område hvor det bor bare noen få mennesker. Det er langt mellom bensinstasjonene, så det gjelder å ha nok bensin på bilen før man starter turen.
Vi stoppet i Wall for å kikke litt i Wall Drug. Her overnattet vi på Days Inn. Hvor turen går i morgen er vi ikke sikre på, men vi skal ned gjennom Nebraska, så vi kjører nok gjennom Black Hills.
Håper vi har mes spennende å skrive om i morgen.
Mobridge, Sør Dakota 13.05.2012
Vi hentet bilen som planlagt ved 10 tiden og fikk en stor Chevrolet van, 7 seter med god bagasjeplass. Vi kom oss vel avgårde, fant de rette veiene, alt gikk på skinner. Været var fint, solskinn og ca 25 grader.
Kjøreturen ble lang, vi kjørte helt frem til ranchen i McLaughlin. Det tok ca 10 og en halv time.
Turen gikk helt fint. Men, etter en så lang kjøretur var vi ganske slitne. Vi fikk oss en drink og krøp til køys.
Ha en fin dag,
Trudelutt
Martin
Kjøreturen ble lang, vi kjørte helt frem til ranchen i McLaughlin. Det tok ca 10 og en halv time.
Turen gikk helt fint. Men, etter en så lang kjøretur var vi ganske slitne. Vi fikk oss en drink og krøp til køys.
Ha en fin dag,
Trudelutt
Martin
Minneapolis, Minnesota 12.05.2012
Merete kom og hentet oss ved 7:30 tiden. Flyet skulle gå 10:10. Bortsett fra
litt vanskeligheter med innsjekking i disse automatene, gikk alt greit. Hele
turen gikk etter planen. Flyturen fra Amsterdam til Minneapolis tok nesten 9 og
en halv time.
Her i Minneapolis gikk også alt etter planen, bussen kom og hentet oss, ingen problem. Vi fikk oss noe store lunsjer, stort mer er det ikke å berette. Vi var temmelig utslitte og krøp tidlig til køys.
Trudelutt.
Martin
Her i Minneapolis gikk også alt etter planen, bussen kom og hentet oss, ingen problem. Vi fikk oss noe store lunsjer, stort mer er det ikke å berette. Vi var temmelig utslitte og krøp tidlig til køys.
Trudelutt.
Martin
Abonner på:
Innlegg (Atom)