Hei alle sammen,
Så er vi på tur igjen. Først skulle vi besøke tante Lillie på 98 år på sykehjemmet. Kenny, et av barnebarnene hennes var også der da vi kom. Hun var nesten bare skinn og bein, veide bare i underkant av 40 kilo. Det var tydelig hun var trøtt, hun sov for det meste. Men, hun kviknet litt til da vi kom. Vi satt der en halv times tid, så dro vi videre.
Det var meningen vi skulle inn på I40 østover, men hverken sjåfør, co-pilot eller passasjerer så noe skilt med I40 på. Så vi rotet litt rundt og stoppet på en bensinstasjon for å spørre først og fremst hvor vi var og hvor vi skulle kjøre for å finne rette veien.
Inne på stasjonen fant jeg et kart over området og spurte en kar som så ut til å være "a local guy". Vi var ikke helt overraskende i Edmond, nord for Oklahoma City. Denne cowboyen fortalte at vi bare skulle kjøre tilbake et par kvartaler til vi kom til Broadway, og ta til høyre der. Vi skulle bare følge den veien så ville vi finne I40.
Vi gjorde så og etter et godt stykke begynte vi og se skilter med I40 på, men da var klokken allerede passert 13:00, så vi kunne ikke komme så fryktelig langt.
Co-piloten trakk i snoren da vi passerte Fort Smith i Arkansas og sjåføren stanset på et lite sted som heter Van Buren, det er så lite at det ikke står på kartet vårt en gang. Vi havnet inn på et Sleep Inn hotell og booket oss inn.
Det var her jeg fikk problemer med PCen og internett, derfor kom det ingen utgave i går.
Så var det tid for å få en smule å spise, så vi kjørte ut og fant en italiensk restaurant. Det må vel være bra tenkte vi og svingte inn. Vel inne fikk vi bord, menyen og bestilte drikke. Vanlig prosedyre. Så skulle vi bestille maten, det var da showet begynte. For Geddå og meg var det forsåvidt greit, vi ville ha lassagne. Men, så var det denne storfamilien som vi har med, de skulle selvfølgelig ha pizza når vi først var innom en italiensk restaurant. De fant ut at en stor pizza var for lite så de forøkte seg først med 2 store. Igjen er det det med at alt er så stort i Aamerika. Triså prøvde å vise hvor store pizzaene var og forklarte litt og prøvde å hjelpe så godt hun kunne. Men, det var ikke så lett for en stakkars nordmann å forstå hvor store de egentlig var. Det endte opp med at de bestilte 2 halve ekstra store med forskjellig oppå.
Da triså kom inn med maten skulle dere sett øynene på faren. Det må ikke bare være Amerika's største, men verdens største restaurant pizza. Merete og Lene klarte ikke å spise et stykke hver engang og tro det eller ei Atle klarte ikke mer enn 2 stykker. Halve pizzaen var til overs. Triså forsto situasjonen og fant en eske så de tok med seg resten tilbake til hotellet.
Her havnet den på vårt rom, det var ingen som rørte den og om morgenen plasserte Geddå esken rett utenfor døren til storfamilien uten å banke på. Så ventet vi litt og ganske riktig, det banket på, og utenfor lå esken.
Beklageligvis "glemte" vi esken igjen på rommet.
Da skal vi kjøre videre og planen er at vi skal følge I40 gjennom Little Rock og HW65 sørover til vi kommer til I20.
Ha en fin dag.
Trudelutt.
Martin
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar